Tvunget til å tenke nytt

– Regntiden pleide å vare i 9 måneder. Nå er den nede i 4 måneder, forteller Fransisco Olivas alvorlig.  – Det krever en omlegging av landbruket. Tilpassing til klimaendringene er helt avgjørende for oss. Vi må tenke helhetlig og ta flere hensyn når vi produserer mat.

Av: Andrew Kroglund og Kari Helene Partapuoli.

Francisco bor nord i Nicaragua sammen med sin kone Marisol og deres fire barn. Her driver de en liten gård i fellesskap. Gården er et imponerende skue. Det dyrkes over 40 ulike vekster og de har både husdyr og en egen fiskedam. Gården er nesten som et lite økosystem i praksis.

Fra matmangel til overflod

– Før drev jeg konvensjonelt, slik som de fleste gjør her i Nicaragua. Det vil si at jeg kun hadde noen få vekster i åkeren, og satset på å dyrke gresskar av ulikt slag. Men når regnet uteble måtte vi tenke nytt. Jeg forsto at jeg måtte tenke mer på økologi. Nå har det gått 8 år siden jeg startet omleggingen til et mer bærekraftig landbruk.

Nicaragua er et fattig land med store inntektsforskjeller. Økonomien er sentrert rundt eksport av noen få jordbruksprodukter som kaffe, kjøtt- og melkeprodukter. Dette gjør landets økonomi svært sårbart for prissvinginger på verdensmarkedet. Landbruket sysselsetter over 30 % av arbeidsstokken i landet, og så mange som 80 % av landets fattigste er avhengige av landbruk for å overleve. Samtidig er Nicaragua utsatt for ekstreme værforhold som orkaner og jordskjelv. Klimaendringene gjør at slike værforhold øker i intensitet og skjer stadig oftere. Både tørke og flom er vanlig.

– Når jeg fikk høre om bærekraftig og agroøkologisk jordbruk første gang slo jeg det fra meg. Vi har ikke så mye land, og det hørtes veldig vanskelig ut. Både det å skulle dyrke mange forskjellige vekster og å lære så mye nytt virket for komplisert, synes jeg. Men etter å ha satt meg litt mer inn i det, samtidig som jeg visste at det konvensjonelle landbruket uansett ikke var lønnsomt nok til å overleve av, bestemte jeg meg for å prøve. Og det har jeg ikke angret på, forteller Francisco.

– Nå samarbeider vi med naturen. Vi dyrker planter med ulike egenskaper. For eksempel bruker vi belgvekster som tilfører nitrogen i jorda og dermed gir mindre behov for gjødsel. Vi har også plantet trær mellom de andre vekstene for å holde bedre på vannet. Nå har vi klart å rehabilitere jorda etter mange år med bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. De siste fire årene har vi drevet helt økologisk her på gården. Det har gitt en imponerende produksjonsøkning, smiler Francisco. – Nå har vi nok mat hele året og overskudd nok til å selge på markedet.

Francisco og familien virker både stolte og glade over å jobbe som bønder. Men at det er hardt arbeid, det er det ingen tvil om. – Bondeyrket er ikke enkelt. Det er fysisk og krevende. Men det er som med det meste annet her i livet, den innsatsen du legger inn er det du får igjen. I tillegg slipper vi å være avhengige av dyre innsatsfaktorer.

GRENADILL: Francisco viser fram en av de mange vekstene i åkeren, her er det en grenadillfrukt som snart er moden.

Organisering gir makt

Francisco er medlem i et lokalt kooperativ med 24 andre bønder. – Vi deler kunnskap og erfaringer, og vi står mye sterkere sammen. På denne måten får vi koordinert salg av våre produkter til lokale og nasjonale markeder, vi får tilgang til kreditt og en rekke andre fordeler. – Styrken ligger i fellesskapet. Vi har ikke like stor innflytelse på egen hånd.

– Jeg jobber sammen med den lokale organisasjonen CIPRES. De fremmer bærekraftige og agroøkologiske metoder, og de tilbyr opplæring og støtte. Det er nødvendig for å lykkes. De fleste bønder her gjør som de alltid har gjort, men det blir stadig vanskeligere å få til. Klimaendringene gjør at vi er nødt til å tilpasse oss og drive på en annen måte enn før. Men med opplæring og organisering kan vi øke produksjonen, som igjen øker inntektene våre, og ta vare på miljøet samtidig. Slik sikrer vi også våre etterkommere, avslutter Francisco.

Neste generasjons bønder

Sønnen Edin smiler bredt når vi spør om han har tenkt å fortsette i farens fotspor. – Ja, jeg kan faktisk ikke forestille meg å skulle drive med noe annet. Vi har en avslappet livsstil, god inntekt og stadig bedre helse. Kan man egentlig ønske seg mer enn det?

Tekst og bilder av: Utviklingsfondet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *