Ok, vi har tatt en titt på enda en bok om vinterens trenddiett. Er vi noe mer fornøyde med den?
Anmeldt av: Jessica Ryan
Nei, egentlig ikke. Vi skal ikke påberope oss å være slankeeksperter, men vi ønsker at våre lesere skal ta et skritt tilbake å utøve kildekritikk før de velger å hive seg på den siste dietten alle snakker om. Det er godt mulig at denne dietten har mye for seg for mange, men det er ikke vår jobb å avgjøre om dietten er god eller ikke. Vi ser på det materialet vi har fått og skriver anmeldelse av boken og bokens innhold.
Ingen utdannelse innen kost og ernæring
Hvem er det som har skrevet denne boken? Det er Elizabeth Lingjærde og hun har ingen formell utdannelse innen kosthold, hun er utdannet sivilingeniør. Hun jobber som frilansjournalist og blogger blant annet om mat. Basert på den kunnskap hun har opparbeidet seg gjennom sin blogg, sine bøker og sine frilans-oppdrag for mange av landets store magasiner, har hun nå gitt ut boken 5:2 – Dietten.
Når forfatter på et punkt i boken bestemmer seg for å avlive en del myter om blodsukker og antall måltider hver dag, skyter hun seg selv litt i foten ved å si at det ikke finnes ingen vitenskaplige studier som støtter teorien om at forbrenning og stoffskiftet styres av størrelsen på måltidene dine og når på døgnet du spiser. Det er helt riktig at det har vært forskning som støtter hennes utsagn her, blant annet en studie som ble publisert i The British Journal of Nutrition i 2009, som viste at måltidshyppigheten ikke hadde noe å si så lenge det totale kaloriinntaket var det samme. Denne studien hadde hele 16 deltagere.
Myten om den glykemiske indeksen
Det tok ikke meg lange tiden å finne et annet resultat, av det som kalles en paneuropeisk undersøkelse som ble gjennomført av The Diogenes Project og er støttet av blant annet EU og 32 andre partnere i Europa. Prosjektet ble startet i 2005 og avsluttet i 2009 og skulle spesielt dreie seg om vekttap med matvarer som hadde lav glykemisk indeks. I selve vekttapsprosjektet hadde de 763 voksne deltagere som gikk på en lavkaloridiett i 8 uker og gikk ned mer enn 8% vekten. Etter denne fasen ble de 763 deltagerne delt inn i 5 grupper som også omfattet deres familier.Her skulle de følge forskjellige former for kosthold som enten hadde høyt eller lavt innhold av protein eller matvarer med høy/lav glykemisk indeks. Den femte gruppen var kontrollgruppe som fulgte vanlig sunt kosthold. Undersøkelsen har konkludert med at man bør etterstrebe et kosthold som gir stabilt blodsukkernivå og langvarig metthetsfølelse.
I følge undersøkelsen oppnår man dette ved å spise matvarer med lav glykemisk indeks. Men hva er lav glykemisk indeks? Ifølge Olympiatoppen sitt fakta-ark er det et mål på matvares effekt på blodsukkeret. Matvarer med høy glykemisk indeks fordøyes raskt og gir dermed rask blodsukkerstigning, mens matvarer med lav glykemisk indeks fordøyes sent og dermed gir mer stabilt blodsukker over tid. De beskriver også at dette kan benyttes som et nyttig verktøy for idrettsutøvere for å ha bedre kontroll på sitt blodsukker og dermed yteevne i forbindelse med trening.
Selve 5:2 dietten går ut på å spise normal mat i 5 dager og faste i 2 dager. Faste i denne dietten betyr at du kan la være å spise eller spiser ca 500 kalorier om du er kvinne, eller 600 kalorier om du er mann. Ifølge forfatter kan du ha fastedagene etter hverandre eller en og en. Du kan også fordele disse kaloriene over 2 måltid på ca 250/300 kalorier eller du kan ta 3 måltider med 175/200 kalorier i hvert måltid. Dette vil i følge forfatter føre til at ditt blodtrykk, kolesterolnivå og blodsukkernivå vil gå riktig vei. Kroppen vår er i følge forfatter genetisk designet til å takle sult. Under kort faste som i 5:2 dietten vil du aldri være i fare for at blodsukkeret blir for lavt i følge forfatter.
Stigmatiserende
Hun mener også dette er en effektiv diett for de som er ekstremt overvektige, og skriver at det også går an å faste oftere om man skulle ønske det, og at det vil være gunstig for kolesterolnivå, fettforbrenning og helse generelt. Ikke før på side 26, nærmest i en bisetning står det at man bør konsultere lege før man setter i gang fasting om man har underliggende sykdomsplager.
Det minst sjarmerende i boka er når hun trekker frem et eksempel som er ekstremt stigmatiserende og som ikke tar hensyn til gener, psykologi eller livssituasjon i det hele tatt. Selve eksempelet går på at en familie skal lage og spise middag. Her velger hun å trekke frem hva den tynne gjør(som selvsagt gjør at vedkommende er tynn) og hva den overvektige gjør(som selvsagt gjør at den er overvektig).
Spesielt sjarmerende var det at den overvektige spiste alt som var gult, brunt og hvitt på bordet (inkluderer det duken?) og anser de fargerike grønnsakene som pynt mens den tynne selvsagt fyller sin tallerken med minst 1/3 grønnsaker eller salat, gjerne mer og spiser veldig fargerikt. Den overvektige spiser selvfølgelig alt av fett og skinn på kjøttet mens den tynne skjærer bort dette og drømmer om bær eller frukt til dessert. Den overvektige forsyner seg selvsagt to ganger og vil så ”smake” på desserten og forsyner seg med større porsjon enn ønsket.
Så til de bedre deler av boken…
Som du skjønner så er jeg skeptisk til store deler av de første 8 kapitlene. Om dette hadde blitt skrevet av en fagperson ville det nok ha sett litt bedre ut enn det gjør nå. Men fra kapittel 9 begynner det å se bedre ut. Her får du først en god innføring i hvilken mat du bør spise, inklusive matliste og litt info om glykemisk indeks. Så følger en fin liten oversikt over smak og hva du kan gjøre for å få smak i den kalorifattige maten du spiser når du faster. Så ramler forfatter utfor igjen med en liste over 10 ting tynne mennesker har i kjøleskapet. Hvem er det som har sagt at ikke overvektige har det samme? Med tanke på tidligere sammenligning av tynn versus overvektiges oppførsel i matsituasjon, gir denne bare en vond smak i munnen.
Så kommer en fin oversikt over fiberholdige matvarer og beskrivelse av hvorfor fiber er bra for oss. Hun følger så opp med informasjon om flere næringstoffer og hvordan vi kan minske kaloriinntaket og allikevel oppnå den næringsinnholdet vi trenger i maten. Du får også forklaringer på sulthormoner og sultfølelsen. Forfatter viser også til en ikkenavngitt studie som sier at overspisingen som fører til overvekt og fedme ikke skyldes en form for spiseforstyrrelse, mangel på selvdisiplin eller hormonell balanse, men at den usunne maten inneholder vanedannende stoffer. En besynderlig konklusjon når patologisk overspising nå har blitt en egen diagnose i DSM-IV.
Når du så har kommet deg igjennom resten av boka, antageligvis med litt varierte følelser til det som står der, er det å se over oppskriftene. De er kjappe og enkle, med enkle råvarer som kan varieres. Det er jo veldig positivt! Jeg kommer helt sikkert til å prøve noen av disse oppskriftene, siden de er såpass enkle. Hver oppskrift har også en rød liten prikk som forteller deg hvor mange kalorier det er i en slik porsjon. Det finnes fine variasjoner av havregrøten for eksempel, som ser gode ut. Du finner også fargerike smoothies og heftig bruk av kaffe(med så få kalorier som mulig selvsagt). For å guide deg videre har hun laget en liste over mat som inneholder svært få kalorier og en kaloritabell, hvilket jo er gunstig om du tenker å telle kaloriene.
Noen tanker etter å ha lest boka
Det kommer egentlig ganske klart frem hva jeg syns om denne boken gjennom denne relativt lange anmeldelsen. Jeg kunne selvsagt skrevet en liten en og latt være å komme med alle disse innvendingene, men jeg syns det er viktig at man er bevisst på hva man leser, da vil også forlagene bli nødt til å være bevisst på hva de gir ut i stede for å ta inn forfattere som vil ri på vinterens slankebølge fra år til år.
Denne boken som en ren oppskriftsbok hadde vært helt fin. Eller om de hadde tatt med informasjon og kostholdsråd fra eksperter. Enkelte av tingene som står i boka kan være direkte helsefarlige om boka kommer i feil hender. Det burde på et tidlig stadium i boka blitt informert om at det IKKE er en lege eller ernæringsfysiolog som har skrevet boken, og at enhver form for faste bør avklares med lege først, uansett om man har underliggende sykdommer eller ikke. Men siden det ikke står der, skriver jeg det her.
Så med andre ord, bruk gjerne boka, men vær bevisst på hva du velger å implementere i ditt kosthold av det som står i boka. Lider du av spiseforstyrrelsen overspising(eller andre spiseforstyrrelser for den slags skyld), som i følge forfatter ikke er en grunn til fedme, så hold deg langt unna boka. Konsulter uansett legen din før du velger et kosthold basert på to eller flere dager med faste.
[rating=2]