Vil Jane sin besettelse med Red John konsumere han helt eller klarer han å fange han i denne sesongen?
Anmeldt av Jessica Ryan
Vi har nå fulgt Patrick Jane sin kamp for å ta Red John i 4 sesonger. De første sesongene var det en fascinerende jakt ettersom hver episode besto av en ny spennende historie og små drypp av clues om hvem Red John var. Når vi forlot Jane i forrige sesong hadde omtrent hele livet rast sammen rundt han og han hadde fått has på en av Red Johns medhjelpere, men fremdeles ikke Red John.
Også i sesong 5 er det mange fengende historier. Det er spenninger i luften mellom FBI og CBI, noe de må jobbe med å få orden på. Jane gjør som han pleier, nemlig det ingen forventer at han skal gjøre, så Lisbon blir stadig overasket. Hun jobber sammen med han for å få has på den godeste Red John, men hun kan ikke droppe hverken CBI eller konflikten som CBI har med FBI.
Det mest interessante i denne sesongen er at vi stadig får nye mulige mistenkte som kan være Red John. En etter en blir de trukket frem og det viser seg at Patrick Jane jobber ut i fra en liste på 408 navn. Hvem er det egentlig som befinner seg på den listen, hvordan kan den bli kortere og hvordan skal han klare å finne Red John blant de 408 navnene?
Simon Baker spiller rollen som Patrick Jane og han gjør det mesterlig. Det er ganske morsomt å se hvor langt han har nådd siden hans dager i den australske såpeserien Home and Away.
Jeg har likt The Mentalist veldig godt, jeg elsker de finurlige metodene Jane tar i bruk, og den kreative tenkningen som manusforfatterne har bruk for å få på plass tvister. Dessverre begynner denne sesongen å bli hakket mer repetativ enn de forrige. De sakene som Jane jobber med på siden, ser ut til å bare være vomfyll rundt den virkelige historien og det er jo som vanlig Red John. Og helt ærlig? Jeg kjenner han også begynner å gå ut på dato.
Så med andre ord er ikke dette den beste sesongen i The Mentalist, men den duger helt greit som tidtrøyte. Den nytenkningen som var seriens varemerke er blitt litt borte og det føles litt som om manusforfatterne holder på å skrive seg inn i et hjørne.
[rating=3]