We’re the Millers

I flere måneder før filmen kom ut, var verden i sjokk over at den 45 år gamle Jennifer Aniston kunne se så bra ut i filmens strippescener, så PR-folka gjorde en god jobb med å gjøre filmen kjent. Det skal sies at strippesekvensene i filmen var minimale, så de som gledet seg til dem ble nok skuffet. Men holder resten av innholdet i filmen?

Anmeldt av Jessica Ryan         [rating=4]

Historien starter med David Burke som stadig konfronteres med sin tapertilværelse og manglende ansvarsfølelse. Han er en doplanger som til og med klarer å bli frastjålet pengene fra siste dopdealen, bare fordi han hadde et lite anfall av omsorg for ene nabogutten. Dette fører til at hans distributør blir lettere muggen og krever at David tar en smuglertur til Mexico for å gjøre opp for seg. I et innfall av korrekt fungerende synapser klarer han å finne det han ser på som den perfekte ideen for å gjennomføre smuglerturen. Hvem kan vel mistenke en perfekt familie med mor, far og to tenåringer i en bobil? Ingen! Eller?

David hyrer nabogutten som sønn, rømlingen Carey til datter og stripperen Sarah til kone. Det hele byr selvsagt på en del intrikate situasjoner og ikke minst humoristiske øyeblikk. Med unntak av dopen er dette lagt opp som en ganske typisk familiekomedie, og det er faktisk til tider veldig underholdende. Den siste halvtimen er full av feelgood øyeblikk og moralske pekefingre som det ofte er i disse amerikanske familiekomediene, selv om denne nok er litt mer for de voksne. Selvfølgelig ispedd noen doser slapstick humor som løfter det hele opp et lite hakk.

Foto: Warner Bros
Foto: Warner Bros

Jennifer Aniston er nok det store trekkplasteret i filmen, og det er en trygg og god rolle for henne ettersom hun er godt vant med komediesjangeren. Innimellom glimter hun til med god timing og du kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Jason Sudeikis er passe panisk og utilpass i rollen som David Burke, noe som selvsagt fører til en del humoristiske øyeblikk. Emma Roberts og Will Poulter gjør det hele komplett som de to tenåringene. Det bør også nevnes at vi får et lite møte med Ed Helms fra Hangover triologien, her som distributøren til David.

Dette her er ikke en grensesprengende filmproduksjon, med unntak av den veldig letthendige håndteringen av dop. Men filmen underholder utrolig nok ganske bra, selv om jeg var i tvil da jeg satte den på. Noen steder er det hele så pinlig at du egentlig vil snu deg bort, men som det meste andre er våre mekanismer skrudd til å ville se, selv om fornuften tilsier noe annet.

Absolutt morsom til tider, og absolutt underholdende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *