Hva er egentlig best Transformers eller Pacific Rim?
Anmeldt av Jessica Ryan [rating=4]
Det er et par ting de lærde og resten av menneskeheten er enige om; at vi fødes, at vi skal dø og at før eller siden vil jorden mest sannsynligvis gå under. Årsakene til undergangen derimot er det så stor uenighet om at det nesten blir interessant å se hvem som har rett. I Pacific Rim blir vi presentert for en mulighet, at jorden blir ødelagt av monstre som kommer innenfra.
Tja, Guillermo Del Toro oppfant ikke kruttet helt her, det er litt som om han har sett Transformers og har tenkt at det måtte jo være kult om jorda ble invadert av aliens innenfra for en gangs skyld, og så ble Pacific Rim til. Det kunne selvfølgelig gå rake veien til helvete, men en god del gode valg på veien gjør at Pacific Rim faktisk ikke er så helt verst!
Historien starter en gang i nær fremtid ettersom de svære monstrene Kaiju stiger opp fra havet med store planer om å suge opp alt av jordens ressurser. Menneskene bestemmer seg for å slå tilbake, med svære roboter som etter sigende klarer å ta kverken på disse Kaijuene en stund.
Førerne av robotene må være to mennesker, ettersom en ikke er sterk nok til å klare det. To av de beste er brødrene Raleigh Becket og Yancy Becket, helt til det en dag går veldig galt og Yancy dør mens de er ute på et oppdrag. Raleigh pensjonerer seg og begynner å jobbe med konstruksjon, helt til hans gamle sjef dukker opp og vil ha hans hjelp igjen.
Det første som slår i mot deg når du ser filmen er råe spesialeffekter, og i scenene med robotene er det dessuten rå musikk så du lar deg rive med inn i denne merkelige verden der pilotene av disse robotene er rockestjerner. Personlig syns jeg robotene her er råere enn i Transformers. Kostymemakerne har også gjort en drabalig god innsats med å kle skuespillerne opp.
Her kommer vi videre til neste gode valg. Skuespillerne. Kan man gå feil med Charlie Hunnam, Ron Perlman og Idris Elba i flere av de ledende rollene? Neppe. Charlie Hunnam er de fleste vant til å se oppå en motorsykkel i Sons of Anarchy, sammen med Ron Perlman. Men han som endelig får tid til å skinne her, uten gullmaling og norrønt navn, det er Idris Elba. Foruten de selvfølgelige heltene er han filmens ultimate helt, syns jeg hvert fall. Den mannens tilstedeværelse på skjermen er helt rå.
Visuelt sett er dette en skikkelig godbit om du digger tekniske dippedutter. Om du liker dialoger med litt humoristisk snert og godt koreograferte kampscener, ja da er du kommet hjem. Til å være et tema som har blitt spist opp og spytta ut igjen flere ganger enn man kan telle, så er dette faktisk helt ålreit!