Endelig har Norge fått litt teken på nordic noir på skjermen også.
Første sesong av Wisting basert på bøkene til Jørn Lier Horst, var helt magisk. Endelig fikk man et ansikt til karakterene i bøkene. Og det var en høyst troverdig Wisting vi fikk i Sven Nordin sin skikkelse. Det er verdt å merke seg at det er gjort noen endringer fra bøkene til serien. I de siste bøkene så har Line en annerledes rolle og det er mer fokus på relasjonen mellom Wisting og Line og Lines datter Amalie. Denne del av storyen er endret i serien. Det er veldig tydelig at Jørn Lier Horst har vært med på prosjektet og har fulgt det nøye. Ettersom det meste av storyen faktisk er som i bøkene. Denne gangen er det boken Illvilje, som er en av de mørkeste bøkene Jørn Lier Horst har skrevet i serien om Wisting.
Seriedrapsmann på rømmen
I Wisting sesong 2 tar seriedrapsmannen Thomas Kerr med seg Wisting og hans team på en åstedsbefaring for å finne et av de likene han har begravet. Line er også med for å filme, siden hun lager en dokumentar om Thomas Kerr. Det var dette som i det hele tatt førte til at de skulle ta åstedsbefaringen. Så går alt fryktelig galt. Thomas Kerr klarer å rømme ved hjelp av en eksplosjon som skader noen av teammedlemmene til Wisting. Jakten begynner. Ikke are på Thomas Kerr, men også på “den andre” som har hjulpet Kerr å slippe unna.
Mer til påske?
Vi som elsket første sesongen har ventet lenge ettersom den kom ut i 2019. Det har tatt lang tid og da er det litt skuffende at det bare kommer 4 episoder. Men jeg har hørt rykter om at det kommer en ny sesong til påsken allerede, så vi får håpe at det er sant. Ellers er det ikke annet å si enn at jeg liker det. Jeg liker Wisting. Han er en av mine favorittkarakterer i det norske krimlandskapet. Jeg blir glad hver gang det kommer ut ny bok om han, hvilket gjerne er en gang i året ettersom Horst produserer heftig. Han har funnet en formel og det funker som bare juling. Savner litt av bestefar Wisting og den relasjonen han har med Line i bøkene. Det viser en mykere mann, en familiemann og gir en ekstra dimensjon til karakteren. Kanskje det kommer mer av dette etterhvert.
Serien i seg selv er intens, selv om den er kort. Det skjer mye på forholdsvis kort tid. Og det er brutalt. Wisting og Stiller er som vanlig litt som olje og vann. De går ikke helt i hop, og det er en relasjon som sier en del om Wisting som person. Odin Waage i rollen som Thomas Kerr er temmelig rå. Det krever en del å spille såpass psykopat som Kerr faktisk er. Sven Nordin er stødig som Wisting og viser at hans tid med Karl og Co er over og vel så det. The Green Lundberg som spiller Line er for så vidt troverdig i rollen. Hun har utviklet seg en del fra første sesong hvor det var fort gjort å oppfatte henne som litt ufordragelig. Men det er en karakter som har vist seg mer dynamisk enn man skulle tro,
Mer tid å bli kjent med Wisting
Det er spennende og plotet er engasjerende. Men tiden går så alt for fort og etter 4 episoder var det slutt liksom. Noe av det jeg liker med Wisting er at man har blitt kjent med han gjennom en hel haug av bøker, og man vil gjerne også bruke tid på å bli kjent med han på skjermen. Men når det er sagt, så koser jeg meg også med sesong 2. Det er stødig skuespill. Det er nordic noir look, veldig bevisst fargebruk. Serien er også mer eller mindre tro til boka som den er basert på, Det er mørkt, dystert og brutalt. akkurat sånn jeg liker krim. Nå er det bare å vente på neste kapittel i serien, og håpe den faktisk kommer til påsken som ryktene sier.