The End of the F***ing World har sakte kommet opp på mainstream radaren siden lanseringen i oktober 2017. Er den verdt all hypen?
James er 17 år og temmelig overbevist om at han er psykopat. Han har tross alt drept alle kjæledyr han har kommet over og stiftet tidlig bekjentskap med døden. Han bor med faren som fremdeles ser ut til å sørge over tapet av sin kone. På skolen møter han Alyssa som også er 17 år. Hun bor med sin mor og hennes mann og Alyssa ønsker mer enn noe annet å møte sin far igjen etter at de har vært adskilt i 10 år. Alyssa og James legger ut på en reise som tar dem fra tenåringer til voksne på kort tid.
Fra søppeldunken til Netflix
Historien sier at Jonathan Entwistle fant Charles Forsman sin tegneserie om James og Alyssa, i søppeldunken i en tegneseriebutikk. Han likte den så godt at han bestemte seg for å lage det om til et serieformat. Det snakkes allerede om en sesong 2 og etter å ha sett siste episode av første sesong, håper jeg virkelig sesong 2 kommer snart. Serien ble lansert på Netflix i slutten av oktober og har siden det imponert kritikere og seere verden over såpass at den nærmer seg mainstream. På IMDB har den fått den nette sum av 8.5 i karakter.
Jeg hadde ingen forventninger når jeg satte meg ned for å se denne serien, men ble faktisk bergtatt av karakterene allerede første episode. Castingen har gjort en helt fantastisk jobb med Alex Lawther i rollen som James og Jessica Barden som Alyssa. Lawther har et utilnærmelig og småpinlig ståsted i starten og karakteren utvikler seg veldig fint gjennom indre dialog i løpet av serien. Det samme gjelder Alyssa som også er litt over middels full i faen og virkelig hater autoriteter. Det er to dynamiske karakterer som virkelig får kjørt seg og skuespillerne leverer så det monner.
Om de universelle ting
Det er ikke rart at folk over hele verden har falt for serien for den handler i utgangspunktet om helt universelle ting. Joda, James kan godt være psykopat. Men hans behov og ønsker er som hos så mange andre tenåringer. Den handler om relasjoner og hva relasjoner betyr for mennesker uansett hvilken aldersgruppe de hører til. Den handler om behov for å passe inn, behov for å bli elsket og behov for å rømme fra vanskelige situasjoner. Derfor vil mange kjenne seg igjen i mye av det som skjer på det følelsesmessige planet i serien.
Du møter to ungdommer som finner sammen i en relasjon som lærer dem utrolig mye, samtidig som den utfordrer dem hele tiden. På mange måter kan man si at de går i en veldig destruktiv retning og tar avgjørelser som er katastrofale for dem. Samtidig er det en slags lunhet over det hele, spesielt etterhvert som deres relasjon blir mer nær. Du får lyst til å slå dem i hode med noe hardt. Samtidig som du heier på dem og håper i det lengste på at ting skal gå så bra som mulig.
Dette er rasende festlig for deg som liker litt svart humor og pinlige øyeblikk. Det er underholdende fordi det stadig skjer noe og handlingen er sentrert rundt et ganske interessant plot. Realismen i uttrykket gjør det enda lettere for seer å identifisere seg med karakterene. Den stadige vekslingen mellom nære bilder og flotte landskapsbilder filmet i Kent i Storbritannia gir en fin flyt i filmen. Med andre ord er dette en herlig godbit som det er verdt å sette av noen timer til.