Det er en ting som folk aldri blir lei, og det er filmer om det ukjente, om paranormale fenomener. Etter noen år med skrekk som tar alt til ytterste grense og helst over, har det nå begynt å komme en del nye filmer som tar i bruk teknikker fra de gamle skrekkfilmene. The Conjuring er en av disse, og det kler filmen utrolig godt.
Anmeldt av Jessica Ryan [rating=5]
Filmen handler først og fremst om ekteparet Ed og Lorraine Warren som regne som pionerer innen paranormal forskning. Om du har en interesse for det paranormale har du garantert fått med deg programmer som Ghost Hunters og Ghost Adventures og du er kjent med de teknikker som brukes der. Mye av dette var Warren ekteparet først ute med. Dette er også teknikker som vises frem i The Conjuring, om enn i noe eldre format.
Året er 1971 og etter en forelesning får Lorraine forespørsel om å hjelpe en familie som har funnet ut at det skjer skumle ting i huset de nettopp har flyttet til. Carolyn og Roger Perron har flyttet familien til et svært hus på Rhode Island, hvor de alle opplever skumle hendelser de ikke kan forklare. I ren desperasjon ber de Lorraine og Ed Warren om hjelp. Lorraine opplever denne saken som spesiell og vanskelig, samtidig som hun også får advarsler om at ting er i ferd med å skje på hjemmefronten. Klarer Lorraine og Ed å hjelpe familien Perron?
I min alternative fase som begynte når jeg var rundt 14 år, leste jeg alt jeg kom over, blant annet av Ed og Lorraine Warren. Deres historie fascinerte meg og samme gjaldt forskningen deres. Man kan si hva man vil, og man kan tro hva man vil, men har man et åpent sinn så er deres arbeide veldig interessant. Selvfølgelig har regissør James Wan og manusforfatterne Chad og Carey Hayes, helt sikkert tatt seg noen dramatiske friheter her og der for å få max spenning, men det kler historien, selv om et par av momentene er noe unødvendige.
Noe av det som kjennetegner de gamle skrekkfilmene er en subtilitet som hele tiden bygger opp spenningen. Man vet at det er noe skummelt som lurer bak neste hjørne hele tiden, men det er ikke alltid man får se det. Når man til slutt får se det, ja da blir man skremt så det holder. Enten man så det komme eller ikke.
Selvfølgelig er denne filmen godt hjulpet av skuespillerne som virkelig trekker hele produksjonen opp enda et hakk. Vera Farmiga som Lorraine Warren var et sjakktrekk. Hun har noe av den samme rolige verdigheten og autoriteten som Lorraine har. I rollen som Carolyn Perron briljerer Lili Taylor som i 1999 skremte vannet av oss i The Haunting. Patrick Wilson er absolutt troverdig som den stødige og alltid tilstedeværende Ed Warren. Castingen av han i den rollen var nok ikke vanskelig om man hadde de to Insidious filmene friskt i minne.
Jeg elsker denne formen for spenningsfilmer hvor det er litt tilbake til gamledager når det gjelder oppbygging av spenningsmomenter i historien. Noen scener er selvfølgelig veldig overdrevne, men det er jo en tematikk hvor det er veldig vanskelig å vite hva som er virkelig og hva som er bare tull. Du som seer må med andre ord selv føle på hva du tror og ikke tror på når det gjelder paranormale fenomener.
I ekstramaterialet er det blant annet intervjuer med Lorraine Warren som er veldig interessante, om man liker paranormale ting. Det er masse materiale om produksjonen av filmen også, hvilket gjør blu-rayen verdt å eie. Kvaliteten på bildet er bra, og det samme gjelder lyden. Det er også inkludert en digital kopi, slik at du kan ha filmen på pc, tablet eller mobil om du ønsker det.
Alt i alt er dette vel verdt en titt for de som elsker å bli skremt. Jeg så den for andre gang nå når jeg anmeldte den og jeg må innrømme at jeg syns den var like skummel denne gang, som forrige. Selv om man vet hva som kommer, så er det rett og slett ekkelt.