Når den nevrotiske, kvinnelige hypokonderen går amok i sin moralske høyborg blir det sjelden pent, men det blir jaggu god underholdning av sånt!
Anmeldt av: Jessica Ryan
Sykt frisk tar oss med inn i den typisk natt i livet til en helt vanlig mamma i Oslo. Dagen hennes består av å kjøre hit, kjøre dit, jobbe , lage middag, kjøre hit og kjøre dit. Når kvelden kommer tilbringes en god del tid på nettet hvor man sosialiserer og gjør research på alt mellom himmel og jord. Når kvelden så er over og man er alene med dyna og puta, da kommer tankene man ikke har tid til å ha ellers. Er jeg syk, kommer jeg til å dø? Burde jeg forandre livsstil, er det for sent å gjøre noe med vekta? Burde jeg skiftet fastlege eller sykehus? Hvilket sykehus hører jeg faktisk til?
Stilett er en herlig gjeng med damer som med friskt humør og syk humor rister løs på helse-Norge og den moderne kvinne. Med enkle kostymer og enorm stemmekraft leder de oss gjennom flere scenarioer som de fleste nordmenn, ikke minst kvinner vil kjenne seg igjen i. Johanne K. Hagen spiller det de kaller for gjennomgangsfiguren og hun gjør det med et herlig glimt i øye og fantastisk lite selvhøytidelighet der hun ligger og fantaserer om hva som feiler henne ut i de sene nattetimer.
Det rettes i flere fellesnummer noen sleivspark til de norske politikerne som stadig gjennomfører kutt. Dette tvinger sykehus til å tenke kreativt for å spare noen kroner og allikevel kunne gi sine pasienter det samme om ikke et bedre tilbud enn før. Alt skal effektiviseres og diskuteres ihjel, men som de sier i den ene sangen:Det skal ikke gå ut over pasientene. Absurditeten i det norske velferdssamfunnet sitt helsevesen er humor nok i seg selv.
Marte Stolp ikler seg blå jakke og sjåfør-lue for å transportere pasienter til sykehuset mest mulig effektivt, med ravende nordnorsk dialekt og leder dermed an i et av stykkets morsomste nummer. Her er det kun hensyn til effektivisering som gjelder, ingen omtanke for drypp, gravide kvinner og gamle med stokker. Her er det også verdt å nevne hvordan gjengen gjennomfører denne kjøreturen, på et enkelt men allikevel virkningsfullt og morsomt vis vaier de frem og tilbake på scenen etter Stolp sin karakter.
Selvfølgelig er det ikke et show om helse uten å ta for seg slanke og kostholds trendene Her flyr det sandwicher rundt på scenen mens de synger om Raw food, Lavkarbo, babymat, intravenøs mat og det å ikke spise i det hele tatt. Her er slankehysteriet tatt så på kornet at man virkelig ser hvor latterlig det er. Dette etterfølges så av et av de absolutte glansnummer denne aftenen om Max Mamma.
Anne Cecilie Røsjø Kvammen gir her alle småbarnsmødre som er bitt av blogg-basillen et ansikt, og hun gjør det til gangs. Mange i nettopp den aldersgruppen vil kjenne seg igjen fra forskjellige mammaforum på Internett hvor man kan spørre om de mest utrolige ting og faktisk få svar.
Kvammen fremstår som en helikoptermamma som vil beskytte barna sine fra alt og det nytter ikke gjøre noe halvveis Finnes det argumenter både for og imot vin, så lar man rett og slett bare være, for å være på den sikre siden. Hun diskuterer på nettet og der gjør hun som så mange andre før henne, hun hever seg over hele gjengen. For hun lever og ånder for sitt barn og følger alle spillets regler, så hennes barn vil ikke få noen rare sykdommer. Og kommentarer fra andre? Så lenge man lovprises er det greit, men så lenge de korrigerer henne, da er det en helt annen tone de møter fra moralens høyborg.
Det hele er såre enkelt, ifra kostymene til det lille musikalske ensemblet, men stykket oser av kvalitet! Den absolutt største årsaken til dette er at tekstene i manus og låter er så utrolig beskrivende takket være tekstforfatter Hanne T. Asheim sin utrolige kreativitet. Sangene er fremført med stor bravur av damene på scenen. Det er nemlig ingenting å utsette på stemmene til denne gjengen, og det skulle bare mangle med tanke på at samtlige av dem har musikalsk bakgrunn.
Det eneste man egentlig kan utsette på forestillingen i sin helhet er at det er et nummer som jeg personlig syns ble litt for alvorlig i en ellers hysterisk morsom forestilling, og det var nummeret om Henriettes livsgleder. Det er selvfølgelig glitrende gjennomført fra ende til annen og med flere tema som er absolutt relevant i dagens samfunn, men det ga forestillingen en stund med et litt mer alvorlig preg. Kanskje greit å hvile lattermusklene litt også, men kanskje dette nummeret hadde passet bedre inn i første akten i stede?
Alt i alt er dette en drepende morsom forestilling, og publikum koste seg vanvittig gjennom hele ur-premieren i Teaterkjelleren. Dette gjaldt også undertegnede som hadde temmelig vondt i magemusklene når forestillingen var over. Det er ingen tvil om at dette er et stykke som vil gjøre suksess på større scener og ikke minst rundt i resten av Norges land. Her er det situasjoner mange vil kunne kjenne seg igjen i, med eller uten idiotiske hodeplagg.