SHOOT – Er krig egentlig verdt det?

Denne helgen var det siste forestillingen av SHOOT på Rogaland Teater, for denne gang,  men Revolt rakk å få med seg en av de siste forestillingene.

Anmeldt av: Jessica Ryan     Foto: Emile Ashley

SHOOT er satt sammen av 12 historier som alle retter søkelys på hva krigen tilfører livet til den sivile og de som faktisk må stå i skuddlinjen for å kjempe kampen.  Er det virkelig slik at vi trenger krigen for at alle skal ha det godt, eller gjør krigen bare vondt verre? Finnes det mennesker som er bare gode eller bare onde?

fotoEmileAshley01
Women of Troy

Historien Women of Troy åpner ballet med et lite spark bak til både media og de menneskene som kaller seg selv for de gode menneskene. Man sitter igjen med mange tanker etter denne delen. Hvem i en konflikt er det som får slippe til i media? Og er det slik at media bidrar til å skape større konflikt ved å forsterke de godes følelse av at de er gode og at de som slåss er de onde? Som resten av forestillingen får man her et godt bilde på den avstanden som eksisterer mellom de som lever i konflikt og de som lever utenfor.

I historien Intolerance blir vi kjent med en moderne kvinne (Helga Guren) som lever sammen med mann og barn. Vi møter henne i en rolig stund, der hun får tid for seg selv. Hun drikker smoothien sin og reflekterer over sitt liv og livet generelt. Hun har prøvd alt for å bli kvitt magesmertene sine og for å bli lykkelig, men føler enda ikke hun har oppnådd noen av delene.

Denne stadige streben etter lykke står i sterk kontrast til vårt stadig mer konfliktfylte samfunn. Helga Guren sørger for noen tankevekkende øyeblikk men også litt latter, nettopp fordi mange vil kjenne seg igjen i hennes refleksjoner. Man vil nok også sitte igjen med en følelse av at ens egne refleksjoner egentlig er veldig latterlige i den store sammenhengen.

fotoEmileAshley05
Hva gjør krig og konflikt egentlig med barna i den vestlige verden?

I historiene Fear and misery og War and peace blir vi kjent med en liten familie og deres opplevelse av hva trygghet og sikkerhet er. Foreldrene er uenige om hvor det er sikrest og best for dem å bo. De er et godt bilde på at vi alle kan finne ondskap i små øyeblikk, og enkelte sider av ondskapen velger man å akseptere enten fordi det bare er et lite øyeblikk i sengevalsen eller fordi man håper det skal føre til fred i verden. Paranoiaen har god grobunn her.

Inne på soverommet ligger gutten som foreldrene vet at drømmer om den hodeløse soldaten.  Hvordan opplever egentlig barn krigen som raser i andre land? Hvordan opplever de sine foreldres reaksjoner på den?

For meg var dette en av de bedre og mest interessante deler av stykket, nettopp fordi det ga et så godt bilde på hvordan barn vennes til at ondskap og råskap finnes i verden. De blir tvunget til å ta stilling til voksne problemer alt for tidlig og det kan være med å bygge på konfliktene i fremtiden. Det skal også sies at dette var en noe bizarre del som var glimrende gjennomført av Ole Christoffer Ertvåg som spilte gutten og Lars Funderud Johannessen som spilte den hodeløse soldaten.

fotoEmileAshley09
Hva gjør egentlig krig med verden?

I historiene Yesterday an incident occuredCrime and punishment og Paradise Lost stilles spørsmålet om det noen gang er greit å bruke tortur i kampen mot terror eller mot det onde. Kan man fremdeles se seg som et godt menneske om man bruker tortur for å vinne en krig og hvordan forsvarer man det ovenfor seg selv? Og hvem kan man regne som offer i en krig?

Da er det neste naturlige steget å se litt på soldatene, hvordan påvirker krigen dem? Er dette bare en jobb hvor de må drepe for å beholde jobben? Er det slik at de handler på kommando og dermed kan fraskrive seg ansvaret for de fryktelige handlinger de begår? Vil deres grenser for hva som er akseptabelt å gjøre i krig endre seg med de kommandoer og oppdrag de får? I denne forestillingen får vi se soldaten som et menneske men også som utøveren av grusomme handlinger på kommando.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på Fredrik Græsvik som også var til stede på denne visningen, var soldatene som kom inn mellom hver historie. De utførte det man kan kalle koreograferte krigshandlinger med våpen og fullt utstyr, riktignok ikke i norske uniformer. Sammen med en lyssetting og musikk som var veldig sterk ble disse stundene veldig virkningsfulle øyeblikk i forestillingen. For oss var disse soldatene underholdning, men for andre er det hverdagen.

Men dramaturgen Mark Ravenhill som står bak stykket, har ikke glemt at det finnes en tid etter våpnene har falt også. I historien Birth of a nation gir han et godt bilde på hvordan vesten går inn for å hjelpe nasjonene i konflikten til å gå fra slagmark til demokrati og lykke. Fungerer det å frelse dem gjennom religion, kunst og kultur? Vil deres liv bli bedre av å lære å leve slik som vi i vesten gjør, selv om det innebærer radikale endringer og vil gå på tross av deres kultur? Igjen, sitter man med tankene om det virkelig er bedre å leve som vi gjør i vesten og hvem er det egentlig som bestemmer hva som er en god måte å leve livene på?

Er vesten egentlig de rette til å bestemme hvordan de ikkevestlige skal leve?
Er vesten egentlig de rette til å bestemme hvordan de ikkevestlige skal leve?

Dette var en forestilling som virkelig satte sine spor og som fikk meg til å tenke. Ikke bare på grunnlag av det som hadde skjedd på scenen, men også noen av reaksjonene fra de yngre i publikumet fikk meg til å tenke.  Noen av de yngre som hadde vært å sett stykket sa på vei ut av salen at de ikke skjønte stykket helt. Skal man bli sjokkerte over det, eller glad for at de lever så skjermet at de ikke har noe forhold til krig og konflikter?

Når sant skal sies kan man håpe at et stykke som dette kan være en øyeåpner,  slik at store deler av verden blir tvunget til å åpne øynene for hva som faktisk skjer utenfor og innenfor egne landegrenser. Hva deres såkalte demokratiske valg tillater mennesker å gjøre mot andre mennesker, i godhetens navn. Vi ønsker dem jo bare godt, eller er det egentlig oss selv vi ønsker godt?

Dette var en fulltreffer på alle plan!!

Med andre ord en knakende god teateropplevelse som engasjerer på alle plan. Skuespillerne imponerer stort med allsidighet og styrke som virkelig fremmer historiene. Det interaktive aspektet av stykket tvinger deg som publikummer til å tenke på dine egne holdninger og innstillinger til konflikter og krig. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *