Økt beskyttelse av barn ved barnebortføring, i foreldretvister og barnevernsaker

 Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV)  fikk hjelp av et panel bestående av ti barn for å finne frem til det nye barneombudet i 2011.Foto: ScanPix
Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) fikk hjelp av et panel bestående av ti barn for å finne frem til det nye barneombudet i 2011.Foto: ScanPix

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår lovendringer som vil gi økt vern for barn i familier med tilknytning på tvers av land. Forslaget sendes nå på høring.

Høringsnotatet gjelder gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 19. oktober 1996 om beskyttelse av barn. Departementet foreslår at dette gjøres gjennom en egen lov (gjennomføringslov). Norske myndigheter og privatpersoner vil som følge av tiltredelse blant annet få bedre muligheter til å forebygge og løse foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker.

Det at vi i økt grad flytter over landegrenser fører til at et økende antall barn har tilknytning til flere stater. Barnet kan være statsborger i én stat, bo i en annen og oppholde seg midlertidig i en tredje, og eventuelt ha eiendom i en fjerde stat. Disse barna er mer sårbare og utsatte enn andre. Norge har tiltrådt flere konvensjoner som tar utgangspunkt i ulike aspekter av barns beskyttelsesbehov, og Haagkonvensjonen 1996 er et viktig supplement til disse, særlig til Haagkonvensjonen om barnebortføring. Konvensjonen vil særlig ha betydning for:

  • barn som risikerer eller er utsatt for barnebortføring
  • barn som er midtpunktet i en internasjonal foreldretvist, inkludert saker om samvær
  • barn/foreldre som flykter fra barnevernet
  • barn som er plassert hos andre enn sine foreldre i utlandet
  • barn som er offer for trafficking og enslige mindreårige asylsøkere.

Det er en økende pågang fra utenlandske ambassader, myndigheter og privatpersoner om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn i Norge. Det er et økt internasjonalt samarbeid på dette området. Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 vil gi norske myndigheter et multilateralt akseptert instrument som vil bidra til at departementene vil stå sterkere i dialogen med andre land. Så godt som alle EU-land har tiltrådt konvensjonen.

Konvensjonen har betydning for foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plassering i fosterhjem og institusjon og forvaltning av barnets formue. Konvensjonen regulerer internasjonal privatrett knyttet til slike beskyttelsestiltak, og skal hindre konflikter mellom statenes ulike rettssystemer- og regler når det gjelder kompetanse (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse og fullbyrdelse.

Det fremmes forslag om enkelte nødvendige endringer i barneloven og barnevernloven mv. Departementet drøfter også om det er behov for lovendringer på enkelte andre punkter for å sikre en best mulig tilpasning i norsk rett til konvensjonen, og for å styrke barneperspektivet og lette praktiseringen av regelverket også i saker med tilknytning til ikke-konvensjonsstater. Høringsnotatet er utarbeidet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Høringsbrevet og høringsnotatet leser du her

Tekst: regjeringen.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *