Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen innledet om Norges holdning til kvinner i internasjonale operasjoner før Elisabeth Rehn og NATOs Mari Skåre delte deres erfaringer med kvinners posisjon i sikkerhetssektoren. Rehn var med på å utvikle teksten til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om nettopp kvinner, fred og sikkerhet.
– Kvinner med våpen og i uniform gjør ikke krig mindre brutalt. Men det er større sjanse for varig og rettferdig fred om uniformene som skal sikre freden bæres av kvinner og ikke bare av menn, sier Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet.
Kvinner rammes hardest fordi seksuell vold brukes som strategisk våpen for å nå militære eller politiske mål. I DR Kongo alene har det blitt rapportert over 200 000 voldtekter på 2000-tallet, og mørketallene er enorme.
FNs sikkerhetsråd bestemte seg for at retningen måtte endres og vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred, og sikkerhet i år 2000. Sikkerhetsrådet tok for første gang stilling til kvinners erfaringer i krig og deres rolle i fredsbyggende arbeid. Resolusjon 1325 slår fast at seksuell vold i konflikt må stanses, de som begår overgrep skal få sin straff og kvinner skal spille en mer aktiv rolle i å forhindre konflikter, i fredsprosesser og i fredsoperasjoner.
På tross av at kvinners inntreden i sikkerhetssektoren bygger tillit, så utgjør kvinner kun tre prosent av soldatene og ti prosent av politibetjenter i FNs fredsbevarende styrker. Tallene for kvinner i nasjonal sikkerhetssektor globalt er ikke mer oppløftende. Norge har mål om 20 prosent kvinner i Forsvaret inn 2020 og har i dag kun 8,5 prosent kvinner. I politiet er tallene noe bedre da det ved utgangen av 2011 var snaut 20 prosent kvinner i norsk politi.