Historien om William Wisting, hans familie og ikke minst hans arbeid har fascinert oss gjennom 10 bøker og gjennom Når det mørkner blir vi kjent med den unge Wisting.
Året er 1983 og William Wisting er ny konstabel på politivakta i. Han er ambisiøs og er ikke den som gir opp om han og magefølelsen får ferten av at noe ikke er som det skal være. Så når han finner en gammel verdifull bil med kulehull i en låve, så klarer han ikke å styre nysgjerrigheten sin. Samtidig jobber politiet med å oppklare et stort ran som Wisting selvfølgelig havnet midt i. Hvem står egentlig bak ranet, og hva er det egentlig som har skjedd med eieren av bilen som står på låven?
Det er ikke mange årene siden jeg ble først introdusert for Wisting, og selvfølgelig begynte å lese bøkene i helt feil ende med Hulemannen som første boka, men siden det har jeg slukt alt jeg har kommet over. Nettopp derfor skulle jeg så gjerne ønske at denne boka traff meg litt mer enn den faktisk gjorde. Det er selvfølgelig interessant å se Wisting gå gjennom en sak som blir med å definere han som politimann og etterforsker, men samtidig føler jeg ikke at det går dypt nok og sakene i seg selv er ikke like engasjerende som de pleier å være. Dette kan selvfølgelig være en smakssak.
Når det mørkner er allikevel et stykke godt og solid håndtverk. Språket er bra som det pleier og det er fin flyt i historien. Horst har en fengende måte å fortelle på, så jeg er overbevist om at han kan få de mest kjedelige hendelser til å høres vanvittig spennende ut. Selve karakteren Wisting er jeg mest glad i når han er skadeskutt og litt av hengslene. Den unge og litt blåøyde Wisting som ikke helt klarer å balansere hjem og arbeid, er ikke like interessant for meg. Glede meg til neste bok om Wisting gjør jeg okke som.