Om mine barn, dine barn, sosiale medier og de etterhvert overflødige journalistene.
Anmeldt av Jessica Ryan
Det er tiende boken om Annika Bengtson og hennes liv ser nå veldig annerledes ut. Hun har flyttet sammen med sin nye kjæreste og hans barn, en opplevelse som både hun og hans barn finner veldig vanskelig. Hun og Thomas har delt omsorg for deres to barn.
Annika jobber fremdeles for Kvällspressen og hun må også i denne boken forholde seg til en ny kriminalsak samtidig som hun prøver å få det følelsesmessige puslespillet hjemme til å gå opp. Samtidig opplever avisens sjefsredaktør Anders Schyman å bli kritisert for en reportasje han skrev flere år i forveien, en sak han fikk Den store journalistprisen for.
En tidligere riksdagsmann blir funnet torturert og bevisstløs i sitt hjem, og hans kone er sporløst forsvunnet. Annika nøster opp trådene en etter en, samtidig som hun også må hjelpe Anders Schyman å konfrontere hans kritikere. Finnes det en sammenheng mellom disse to sakene og vil Annika klare å få alt på stell både på jobb og hjemme? Og hva driver egentlig Thomas med?
Selve karakteren Annika er under stadig utvikling og i stadig konflikt med seg selv med tanke på jobb, barn, familieliv og fremtid. Hun er en karakter mange kvinner kan kjenne seg igjen i, men samtidig som hun blir fremstilt mer og mer menneskelig, mister hun også litt av punchen hun har hatt fra før. Selvsagt kan det jo sies at dette er en del av forfatterens ønske om å gjøre henne til en roligere karakter som folk lettere kan relatere seg til, men jeg syns at Annika mister litt av kraften sin i denne boka, dessverre.
Det samme gjelder egentlig historien i boka også. Hennes eks-mann Thomas driver og dingler i bakgrunnen som en hevngjerrig liten idiot, selv om hans situasjon etter de forrige bøkene absolutt kunne blitt utforsket mer og han kunne fått mer dybde. Plotet i seg selv er spennende nok, til tider litt forutsigbart men interessant. Dessverre drukner Annika litt i handlingen og da forsvinner noe av det som har gjort de forrige bøkene såpass bra som de var.
Men misforstå meg riktig, dette er absolutt en god bok, selv om den er en litt annerledes Annika Bengtson bok. Man sitter igjen med et spørsmål på slutten og det er: Nærmer forfatteren seg ferdig med Annika Bengtson nå, eller er dette en sånn ”vomfyll”bok mens man venter på nye eksplosive historier fra den kanten? Man kan jo håpe på det siste, for når alt kommer til alt er Bengtson en utrolig spennende karakter man har lyst til å følge i mange bøker til.
[rating=7]