Kan du ikke ta turen opp Mount Everest? Da er dette en ganske grei erstatning.
Før vi sier noe om filmen, er det greit å si noe om bakgrunnen for filmen, nemlig katastrofen i Mount Everest i 1996, som kostet 12 mennesker livet. Det var flere ekspedisjoner som hadde jobbet hardt for å komme til topps av Mount Everst, av forskjellige årsaker. Det var spesielt de to lederne Rob Hall(adventure Consultants) og Scott Fischer(Mountain Madness) som før denne ekspedisjonen hadde fått med seg alle klienter hjem i live. Det har dessuten vært stor skepsis til kommersialiseringen av Mount Everest noe som også er plukket opp og poengtert i filmen.
Før jeg sier noe mer kan jeg også informere om at jeg er ikke i nærheten av å ha peiling på fjellklatring og store ekskursjoner og vet heller ikke hvor historisk korrekt denne filmen er. Men jeg kan sette pris på godt filmhåndverk når jeg ser det.
Menneske mot fjell
Guiden Anatoli Boukreev(Ingvar Eggert Sigurðsson) sier i filmen at det kun er en konkurranse og det er mellom hver av deltagerne og fjellet, og i dette ligger hele premissene for filmen. Det er 1996 og vi befinner oss i Fjellfot-leiren(Basecamp) i Nepal som er plassert på den sørlige foten av fjellet, hele 5360 meter over havet. Leiren er full av håpefulle som har betalt store penger til forskjellige selskap som har lovet de skal komme seg trygt opp og ned av Mount Everest.
Rob Hall(Jason Clarke) forlot sin gravide kone for å gjennomføre denne ekspedisjonen som var hans femte tur opp Mount Everest. Før denne ekspedisjonen hadde han fått 39 klienter trygt opp og ned. Selv om prisen på 65 000$ var høyere enn hos noen av de andre, var han også den som hadde best rykte når det kom til trygghet og motivasjon av klientene. For han var trygghet viktigere enn å komme helt til topps, noe som førte til at de enkelte ganger måtte gå ned før de kom helt opp til toppen. Etter Clarkes tolkning aav Rob Hall, har jeg fått en ny respekt for han som skuespiller. Til nå har jeg ikke vært videre imponert over det han har gjort, men her har han en styrke og tilstedeværelse som fanger oppmerksomheten din.
Scott Fischer(Jake Gyllenhaal) var ekspedisjonsleder for Mountain Madness og han var godt kjent for å klatre uten oksygen. Han mente at om du ikke var i stand til å komme deg opp fjellet uten oksygen, skulle du heller holde deg hjemme. Han hadde mange ekspedisjoner bak seg og var en eventyrlysten klatrer. Han var også samfunnsengasjert og arrangerte flere turer for veldedighet, deriblant samlet han inn nesten 300 000 USD til kampen mot AIDS. Jake Gyllenhaal er knallgod i rollen som Fischer, og sørger for noen herlige komiske avbrekk som også løfter filmen.
En ekspedisjon er ikke perfekt uten en kjepphøy amerikaner, og denne rollen var her fylt av Beck Weathers fra Texas. Rollen spilles av James Brolin og jeg må si at jeg syns dette er en av hans bedre roller. Han klarer overgangen fra kjepphøy til sårbar veldig bra, og karakteren gir et godt innblikk i de kamper man må ta med seg selv på en sånn tur. Det samme gjelder John Hawkes sin karakter postmannen Doug Hansen. En liten mann med et stort hjerte som ville vise at ALLE har det i seg å gjøre store ting. På mange måter den rake motsetning av Beck Weathers men allikevel en veldig sterk karakter.
Nydelig og mektig landskap
Filmen er spilt inn i Ötztal Alpene i Italia, Nepal og på Island. Det betyr at scenografien byr på masse nydelige og ikke minst mektige bilder av natur på sitt råeste. Den islandske regissøren Baltasar Kormákur Samper har virkelig unngått billige løsninger for enhver pris og det viser igjen i resultatet. Naturbildene i seg selv er nok til å få deg til å gispe, og når du da legger til historien har du en sikker vinner.
Filmen varte i to timer, men de timene føyk avgårde. Du blir dratt inn i en virkelighet som de færreste får mulighet til å oppleve og selv om handlingen er relativt enkel er det forholdet mellom mennesket og naturen som får deg til å sitte på kanten av setet gjennom store deler av filmen. Takket være 3D effektene får du følelsen av at du selv står på stupet og er sekunder fra å falle ned i bresprekken. Du får bare ikke en bedre motspiller enn Mount Everest.
Filmen er også rensket for unødvendige følerier. Det er noen få scener som virkelig gjør inntrykk, spesielt de med Rob Hall og hans kone spilt av Keira Knightley. Mistanken er nok stor til at de har tatt seg noen dramatiske friheter akkurat her, men det er helt greit. De scenene får det hele ned på et menneskelig nivå og gjør det lettere å relatere seg til karakterene.
Jeg kunne ha skrevet opp ned og i mente om denne filmen, alle som står bak og ikke minst selve historien, men tenker at det holder at jeg trekker frem det høyeste kastet på terningen. Dette er en verdig hyllest til de som omkom på Mount Everest i snøstormen i 1996.