Har du latt deg skremme av Hereditary enda?
Før Hereditary kom, gikk det gjetord om den i mediene, folk spydde og rømte visningene fordi den rett og slett var så skummel. Jeg var ganske skeptisk til om filmen kom til å være så skummel som jeg var blitt lovet, og det gjorde jeg rett i. Men når det er sagt så er dette en knakende god film!!
Familiehemmeligheter graves frem
Annie (Toni Collette) mister sin mor Ellen Graham og ganske kjapt etter at dette skjer, begynner det å skje rare ting i huset hvor hun og familien bor. Dette fører til at Annie begynner å grave i morens hemmeligheter for å finne ut hva det er som faktisk skjer rundt henne. Samtidig som hun lurer på om hun er i ferd med å bli riv ruskende gal, ettersom psykiske lidelser også ligger i familien. Annie er ikke alene om å oppleve merkelige ting, og sakte men sikkert rives familien fra hverandre. Vil hun klare å finne sannheten og redde barna sine i tide?
Dette er Ari Asters sin filmdebut, og det er virkelig en av de bedre debutfilmer jeg har sett. Han har også skrevet et eksepsjonelt manus, som er unikt men også kan ses på som en hyllest til de gode gamle skrekkfilmene. Plotet er interessant og spennende i seg selv, men det er ikke de skrekkelementene man nødvendigvis håper på. Den har derimot en skikkelig uhyggelig stemning som bare ligger der og murrer i bakhodet gjennom hele filmen. Et par jumpscares får du selvfølgelig, men ellers handler det mye om vanvittig uhygge rett og slett. Ispedd noen øyeblikk som får deg til å vri deg i stolen.
Castingen gjør hele filmen.
Det nytter ikke hvor godt manus du har og hvor god regissør du er om du får C og D skuespillere til å ta rollene. Her har Aster plukket fra øverste hylle og fått de som passer perfekt til rollene. Hva hadde for eksempel The Shining vært uten Jack Nicholson? Castingen som er gjort i denne filmen er intet annet enn mesterlig. Toni Collette får brukt sitt ekstreme repertoar og det er utrolig å se på hvordan karakteren hennes bare ramler fra hverandre. Hun får brukt en del av det hun lærte i forbindelse med United States of Tara også her. Og måten hun leverer på, bygger filmens uhygge opp.
Så har vi selvfølgelig Milly Shapiro som spiller rollen som Charlie. Dette er hennes første spillefilm og hun leverer en kraftfull prestasjon det står respekt av. Det samme kan sies om Alex Wolff som spiller broren Peter. Så har vi selvfølgelig Ann Dowd, som mange kjenner fra The handmaids tale. Hun har en unik evne til å se ut som verdens hyggeligste bestemor for så å snu og være det mest djevelske du kan tenke deg, litt som Kathy Bates igrunn.
Med andre ord er dette en velregissert og velskrevet film som tar tak i deg fra begynnelse til slutt. Du rekker ikke kjede deg, selv om det er en del stille stunder i filmen. Alt er bare med å bygge opp den ekstremt uhyggelige følelsen du sitter med fra start til slutt. Det går ikke an å være uberørt av det du ser på skjermen, det er så ekstremt godt laget. Definitivt en av årets beste filmer.