En liten tur til eventyrland

Eventyrland

Sterkt om det å starte på nytt med gammel bagasje

anmeldt av Jessica Ryan

Jenny og Frank er forelsket og lever litt på siden av loven. En kveld skal de fikse noe for en kompis og ting går alvorlig galt. Jenny havner i fengsel hvor hun føder en liten jente som hun døper Merete etter Franks ønske. Jenta blir satt i fosterhjem mens Jenny gjør seg ferdig med å sone sin straff.

Så kommer dagen da Jenny endelig er fri. Hun flytter inn i et falleferdig hus som hun har arvet og ser frem til å gjøre alt klart så Merete kan komme å bo hos henne. Men hun har ikke tatt fortiden sin i betraktning. Det er mennesker som mener at hun skylder dem penger, mye penger. Dette gjør veien tilbake i gamle miljøer kort på tross av hennes gode intensjoner. Plutselig befinner hun seg i en situasjon som ikke bare setter hennes eget liv i fare, men også alle de hun er glad i.

27

Regissør Arild Østin Ommundsen har tidligere laget filmer som Rottenetter og Mongoland. Med sistnevnte sies det at han skapte Stavangerbølgen på filmfronten. I Eventyrland har han valgt å holde crewet nede på et minimum og han har selv hatt ansvar for manus, foto og klipp. Filmen ble dessuten spilt inn i løpet av 1.5 år, noe som ga dem ekstremt god tid til å få på plass en god utvikling i historien. Med stødig hånd leverer han her et realistisk, sårt produkt som fungerer som en virkelighetens knyttneve i magen. Det kunstneriske uttrykket hans viser en god progresjon siden Mongoland og er mer stilsikkert.

25
Regissørens kone Silje Salomonsen spiller her hovedrollen som Jenny og hun gjør en helt fabelaktig jobb. I hennes skikkelse blir Jenny en tidløs figur som viser at gode mennesker kan gjøre dumme ting, uten å nødvendigvis være onde. Samtidig blir hun også et sterkt bilde på moren som er villig til å gjøre alt for sitt barn, inklusive ofre sitt eget liv. Hun klarer å balansere på en hårfin linje mellom sårbarhet og styrke som gjør rollen ekstremt troverdig. Hun skal også ha kudos fordi det er mange fysisk og psykisk krevende scener som hun takler helt glimrende.

Det hjelper selvsagt på at man har skuespillere av godt kaliber som motspillere også. En gjenganger i filmene til Østin Ommundsen er Vegar Hoel som her spiller rollen som ene kompisen til Jenny og Frank. Igjen en stabil prestasjon fra hans side, og kjemien mellom han og Salomonsen er upåklagelig, antagelig fordi de har spilt mot hverandre før i filmen Monstertorsdag.

Det er mange tema som tas opp i denne filmen, ikke bare de mest tydelige som blant annet er at en mors kjærlighet kan få henne til å gjøre alt, til og med drepe et annet menneske. Kjærligheten kan være ganske kompromissløs, enten den er mellom to kjærester som ble brått revet fra hverandre eller en fostermor som står i fare for miste sitt fosterbarn.

26

Som en gammel Stavangerborger er det spennende å se byen bli portrettert på den måten som Ommundsen gjør her. Det er fokus på mye vakker natur og det trekkes stadig frem ting som er spesielle for Stavanger. Enten det er Reinskau som innenfor gatekjøkken er en egen institusjon i Stavanger, eller jærstrendene som preger hele kystlinjen. Dette kan nok være litt for spesielt interesserte og referanser som dermed faller litt for døve ører i det norske publikumet. Men enhver Stavangerborger vil elske disse referansene.

Filmen er godt laget, og så realistisk at det til tider gjør vondt.

Skuespillerprestasjonene og fortellerevnen til Ommundsen alene er nok til at dette er en av årets beste norske filmer. Legger man til at Thomas Dybdahl har hatt musikken, nydelige bilder og fin klipping, kan det holde til en av tiårets beste. Uansett er det et perfekt eksempel på at den monstrøse Stavangerbølgen lever i beste velgående og ikke har tenkt å dø ut med det første.

Vakkert, kraftfullt, sterkt og brutalt fra Ommundsen denne gangen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *