Noe så sjeldent som historisk krim.
Vi befinner oss på Hurumlandet på slutten av 1800-tallet hvor vi følger den nye lensmannen Thomas Tinnvik i hans arbeide med å løse et drap. En mann er funnet med knust skalle i et skogholt, og det er kun en person i området som er savnet, nemlig en urokråke som heter Lars Holte. En mann som levde livet til det fulle og klarte å tirre på seg noen og enhver. Han flyktet til Canada for 10 år siden, og det er ingen som har sett han siden.
Thomas Tinnvik er en utdannet mann og boken er skrevet som et slags brev til hans bror. Han forteller om menneskene han møter på sin vei mens han jobber med denne for han bisarre saken som handler om byttinger, kvekere, troll, hat, kjærlighet og sorg. Det Thomas Tinnvik mangler er nemlig erfaringer med mennesker. Han har god utdannelse innenfor lov og rett, og kunne nå langt som advokat, men han følte seg mer kallet til yrket som politimann.
Boken er ikke lang, men den er innholdsrik. Forfatteren legger for dage ett godt språk og mye kunnskap om norsk historie. Allikevel er det liksom som om det mangler noe. Det mangler litt sjel og det blir til tider veldig tørt og litt kjedelig. Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg hater historie å gjøre, men det er en stemning som mangler i boken. Den tar blant annet utgangspunkt i religion, alternative livsstiler på den tiden og tusser og troll. Men den mangler litt av magien, det er som om forfatteren har prøvd å skrive en fagbok isteden for et skjønnlitterært verk. Når man har så mye fokus på det overnaturlige, har man også et utrolig godt grunnlag for å få leseren til å kjenne ett krypende ubehag mellom linjene. 
Med andre ord har historien et bra potensiale, men jeg syns ikke den leverer det jeg ønsker fra en sånn bok.
Anmeldt av Jessica Ryan
Schibsted forlag 2015