Jobben Peter Daae og IMPACT gjør verden rundt, har berørt 40 millioner mennesker. 40 millioner mennesker som har fått et bedre liv.
Rett etter OL på Lillehammer i 1994 traff Peter Sir John. Den blinde mannen som stiftet IMPACT. Da fortalte Sir John at en tredjedel av verdens funksjonshemninger er unødvendige. I dag viser tall fra FN at faktisk så mye som halvparten er unødvendige.
– Gjør man ting riktig kan funksjonshemninger forebygges og reverseres. Mottoet vårt er «Action against needless disability», forteller Peter.
IMPACT fokuserer på forebygging, de har lite midler, men en stor rekkevidde.
– Vi er et lite og viktig bidrag som kan gi nytt liv og en bedre hverdag, tror den daglige lederen i IMPACT Norway.
Moderne operasjonsstuer
IMPACT driver i 15 land. Den norske delen av organisasjonen har valgt å ha fokus på Bangladesh og Kambodsja. Organisasjonen er liten, og det er viktig å finne mennesker som brenner. Dette dreier seg mer om idealisme enn en jobb.
– Vi er små, men gjør store ting, lover Peter.
Får man grå stær i et land med et dårligere helsetilbud enn vi er vant med, er det en katastrofe. Katastrofen blir enda større om dette ikke blir tatt tak i.
IMPACT bringer helsetjenester ut der folk er.
Bangladesh har 700 små og store elver. Da er flytende klinikker og sykehus, som er mobile, løsningen.
I India, der det hele startet, etterlot britene seg elleve millioner kilometer med jernbanespor. Gamle tog er rustet opp, og i dag framstår de som moderne operasjonsstuer. I Nepal, der det verken er elver eller jernbanespor, har de firehjulstrekkere som reiser rundt. Når de kommer fram til bestemmelsesstedet, slår de opp teltet, gjør jobben, og reiser videre.
Arbeider riktig
På Sørøst-Asia største innsjø, Tonle Sap i Kambodsja, har IMPACT ni flytende klinikker. De utfører ikke operasjoner, men har en hurtiggående båt som frakter landsbybeboerne hurtig inn til land om behovet er der.
Til Bangladesh kom to norske kirurger på besøk. I løpet av 14 dager utførte de 112 ortopediske operasjoner.
En skole i Arendal samler årlig inn 50.000 kroner. Den summen gir 75 mennesker et bedre liv.
En av utfordringene til IMPACT er at få mennesker i Norge forstår hva en unødvendig funksjonshemning er. Det er vanskelig å se på klumpfot og spaltet gane som en uløselig problem i landet vi lever i. En annen utfordring er å etablere seg som en langsiktig aktør uten å bli for stor og byråkratisk.
– Vi skal ikke bli store, men arbeide like seriøst, riktig, viktig og globalt som de store, sier Peter.
Trodde han var gal
I 1985 arbeidet Peter som banksjef i en norsk bank. En trygg og solid jobb. Så sa han opp. Han ville begynne for seg selv. Han ville skape, og han ville bruke erfaringene fra forretningsverdenen i bistandsverdenen.
– Folk trodde jeg var gal.
Om Peter sies det at engasjementet ligger i blodet, og han brenner for å påvirke.
– Det er håpløst ikke å gjøre noe, når du vet at det du gjør kan forebygge.
Alderen er nå 70, men planen er alt annet enn å pensjonere seg. Han skal tilpasse farten etter forholdene. Fordi det han driver med er meningsfylt og givende.
Hjelp til selvhjelp
IMPACT driver såkalte Mothers Clubs. 20 kvinner, der en eller to av dem er ledere, møtes månedlig i landsbyen der de bor. De samtaler om helse, kosthold og ernæring, menneskerettigheter. Det er hjelp til selvhjelp. Om de sier at midlene de har ikke rekker til mat, er rådet som blir gitt å dyrke selv. Kvinnene får hjelp av IMPACT til å anlegge sine egne kjøkkenhager. Da kan de dyrke sine egne grønnsaker, som de kan høste av til eget bruk. Overskuddsproduksjon kan de selge på markedet, og slik skaffer de inntekter til familien sin. Det er fantastisk å se engasjementet og gleden disse kvinnene viser!
Og de jobber med holdninger. Som at funksjonshemninger ikke er skambelagt eller en «straff».
– Vi ønsker å skape verdige liv, og vi må finne de som trenger hjelp, sier Peter.
Ønsker å endre
I mange år fant Peter det stimulerende å være telefonvakt for Røde Kors. Etter nærmere 20 år der, havnet han i fengsel. Som visitor på Ila blant tunge fanger. Fanger som satt for grove forbrytelser. Men hva de hadde gjort, visste ikke Peter. Om ikke fangene selv valgte å fortelle. Samfunnet hadde dømt fangene, det var ikke Peters jobb å dømme igjen. Han skulle være et medmenneske.
– Jeg skulle bygge opp, og jeg skulle bygge tillit.
Peter liker mennesker, og han er opptatt av ja’er.
– Har du nok ja’er, er det ikke plass til nei’er.
Ser han 100 som trenger operasjon, ser han gleden i å hjelpe de ti de har kapasitet til.
Når han besøker prosjektene, hender det han blir filleristet mentalt av det han ser og opplever. Men han gir seg ikke.
– Jeg hjelper for å glede, og bidrar for å endre.