NRK: Snøengler

Svenskene gjør det igjen.

Det er julaften og fem uker gamle Lucas og faren er forsvunnet. Igjen sitter moren Jenni og datteren Nicole uten svar. Så begynner politiet å grave i mysteriet.

Noen serier bare rører ved deg, får deg til å føle masse med og for karakterene i serien. Man møter gjerne egne fordommer i døra litte granne, spesielt i serier som kan kategoriseres som sosial realisme.  I drama/krim serien Snøengler møter vi den motvillige moren Jenni. På selveste julaften forsvinner hennes sønn Lucas og mannen Salle. Hun hadde tatt sovetabletter og husker dermed ingenting av det som har skjedd, om hun da var involvert. Datteren Nicole er døv og bruker høreapparat for å høre. De bor sammen i noe som ser ut til å være en slags getto i Sverige. Et sted alle drømmer om å komme bort fra, men som de allikevel blir værende i på grunn av manglende muligheter. Jennis mor bor i samme bygget og det viser litt de manglende mulighetene som Jenni har hatt i sin oppvekst. Hun mener selv hun ikke er og ikke kommer til å bli en god mor. Salle sier til henne at hun kommer til å bli en god mor, mens han kjemper hardt for å holde familien sammen gjennom hennes rusbruk. Salle jobber som taxisjåfør og kokk, og prøver det han kan å skaffe dem midler til å komme seg bort fra der de bor.

Komplekse karakterer

I serien møter du mange karakterer med hver sin historie. Hver karakter er som en løk der du skreller av lag etter lag for å komme til kjernen. Sammenhengen mellom alle karakterene er ikke åpenbar, men blir sakte men sikkert avslørt. Eva Melander spiller den standhaftige politikvinnen Alice. Hun bor sammen med sin syke mann, og strever med hva hun skal prioritere og hvorfor. Vi ser den nære, varme tonen mellom dem og den styrken hun så tar med seg inn i jobben sin, der intuisjonen hennes er en av hennes styrker. Jennis mor Kaisa spilles av Cecilia Nilsson.  En karakter som krever litt ettersom den er ment til å vekke både sympati og antipati hos seerne. Man blir opprørt over henne som mor og bestemor, samtidig som karakteren blir tvunget til å utvikle seg til å være mer sympatisk.

Den karakteren som er best tolket og som gjør mest inntrykk er Jenni som spilles av Josefin Asplund. Flere ganger i løpet av serien ble jeg rasende forbanna på henne, så hun har spilt eksepsjonelt godt. Hennes karakter veksler mellom sårbarhet og hardhet. Hun har kvaliteter som gjør henne til minst passende mor noen sinne. Men så glimter hun til. Det er bare det at det skjer på hennes premisser, når hun vil. Stakkars datteren og sønnen går litt for lut og kaldt vann til tider. Alt dreier seg om hennes behov.  De fleste av oss vet at når barna kommer inn i livet, så er det deres behov som skal stå absolutt først. Uansett hvor vanskelig det er. Opplever man det vanskelig skal man be om hjelp, eventuelt ta imot den hjelpen man får tilbud om. Uansett hvor mye stoltheten må lide for det.

Mesterlig nordic noir

Terning5Når det kommer til plot er det mesterlig skrevet. Du ledes hele tiden i forskjellige retninger, og selv om du tar feil, så har du som regel litt rett når du tipper på løsningene på hva som faktisk har skjedd. Mette Heeno har gjort en god jobb med å skrive engasjerende dialoger, avslørende hendelser, samt beskrive mennesker i desperate situasjoner som er villige til å gjøre hva som helst for at ting skal bli bra. Det er ikke lett å leve som fattig i et av verdens rikeste land.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *