Det var knyttet stor spenning til hvorledes IPCC ville omtale og konkludere om utflatingen av global middeltemperatur de siste 17 år og prognosene om at dette ville vare i ytterligere 5 år (fra deres hoffleverandør av data, UK Met Office) fordi utflatingen er en markant demonstrasjon av at noe er alvorlig feilaktig i deres teori – beregningsmodellene som er deres hovedargument (eneste).
Av: Ole Henrik Ellestad, styreleder Klimarealistene
Det ble et PR-stunt fra IPCCs side der man feide vitenskapen under teppet, forkynte at de nå var ekstremt sikre (95% – opp fra 90% i 2007) og at utflatingen bare er en midlertidig, forbigående hendelse som de ikke hadde noen forklaring på ut over at varmen i de senere år var gått med til å varme opp havet i de store dyp der målinger og forståelsen er høyst mangelfull. Havdypet har alltid vært av de beste gjemmesteder – også for dårlige vitenskapelige argumenter. Dette demonstrerer jo nettopp at deres modeller ikke kan simulere godt nok vekselvirkningen mellom atmosfære og hav som er en essensiell del av de naturlige variasjoner. For naturvitenskapen har ikke noen mekanisme for overføring av varme fra atmosfæren til havdyp som ikke var der tidligere da temperaturen steg.
Mens flere journalister kaptes i sine ukritiske spørsmål om å bidra til å redde kloden fra “ødeleggende varme” hørte jeg en journalist (muligens det var flere) fra The Economist som tok sitt ansvar alvorlig. Det vel ansette uketidsskrift som har forsvart IPCCs hovedkonklusjoner, men også kritisert deres arbeidsprosedyrer (alvorlige mangler), ser alvoret og de store mangler i IPCCs argumentasjon ved temperaturutflatingen. Han stilte spørsmålet: Hvordan IPCC kunne forbedre anslaget om sikkerhet (til 95%) når modellene påviselig feilberegnet og de ikke hadde noen tydelig forklaring på hvor varmen var blitt av? Hadde han hatt informasjon ville han lagt til at temperaturen også i de øvre lag av havet er i ferd med å flate ut.
Jeg formoder at spørsmålet var retorisk. For i realiteten har IPCC med dette demonstrert at de ikke er en vitenskapelig organisasjon. De prioriterer utsagn som kan aksepteres av legfolk og utnyttes av politikere og støttende media. For IPCC hevder i realiteten at desto mer en modell avviker fra observasjoner den skal beregne desto sikrere er man på at den er riktig. Klarere brudd på vitenskapelig logikk er det lenge mellom. 95%-tallet var også basert på et estimat fra enkeltpersoner som i 2007 rapporten, da det forelå svært lite vitenskapelig dokumentasjon på at sikkerheten økte fra 67 til 90%. Disse vurderingene ligger vel til grunn for uttalelsen i evalueringsrapporten om IPCC om deres mangelfulle metoder for vurdering av usikkerhet og formidling av denne.
IPCCs prosedyrer ikke endret vesentlig fra dem som ble sterkt kritisert tidligere.
Delrapporten “Summary for Policy Makers” er et spesielt sammendrag laget for og godkjent av representanter for de 192 regjeringene som deltar i IPCC. Det er mange omtaler av de fantastiske prosessene som er dypt vitenskapelige (Morgenbladet hadde en hel side), særdeles konstruktive og på en god måte gjengir de underliggende vitenskapelige rapportene. Det nevnes ikke at til forslaget som var utarbeidet av en komité, forelå det ifølge lekkasjer 1800 forslag fra regjeringene. Det kan således vanskelig bli noen vitenskapelig basert rapport.
EU og Obama-administrasjonen hadde utbedt seg en forklaring om årsaken til utflatingen, men den fikk de ikke. Så får vi se om anmodningen var et spill for galleriet eller om det får konsekvenser. Det er tydeligvis ingen substansielle forbedringer i denne rapporten fra tidligere rapporter som er blitt kritisert – blant annet for å fastlegge og formidle usikkerhet på en mangelfull måte. Hvordan IPCC opererer kan leses i boken av Donna Laframboise: Den oppblåste tenåring som feilaktig ble tatt for å være verdens topp klimaekspert (kan kjøpes over nettstedet; klimarealistene.com).
Der finner man noe av forklaringen fordi to tredjedeler av faggruppene har representanter med tilknytning til WWF i tillegg til andre miljøorganisasjoner som bl.a. Greenpeace. Her er ikke de beste fra vitenskapen og ingen balansert vitenskap presenteres.
Det har ikke vært vulkanaktivitet som har gitt avkjøling.
Men dette er likevel påstanden fra IPCC. Det har ikke vært betydelige utbrudd siden Pinatubo i 1991, og effekten forsvant i løpet av en treårs periode. Dette viser data fra vulkandatabaser og målinger foretatt oppe i stratosfæren i et større internajonalt prosjekt.
Nedbørsmønster har gitt mer snø om vinteren på nordlige halvkule senere år.
Påstanden om mindre snø slik IPCC hevder, er en taktisk formulering. Det henvises spesifikt til at mars og april har mindre snø. Det har vært en gjenganger og er mye brukt i norske media av journalister, men også av dem som regner seg som våre fremste eksperter og som er myndighetenes rådgivere. De senere år har vært noen av de mest snørike vintre på nordlige halvkule – nesten like mye som for over 40 år siden. Det har også vært litt mer snø om høsten enn gjennomsnitt. Men våren har kommet tidligere. Men det er vel ikke slik folk flest forstår omtalen om mindre snø?
Det er ikke økning i tropiske sykloner.
Det er jo fint å få fastslått. IPCC-kritikere har hevdet i alle år at variasjonene ikke påviselig er relatert til oppvarmingen. Nå har IPCC gått tilbake på tidligere alarmerende konklusjoner. Så har vi enda en tidligere feilkonklusjon fra IPCCs side på en ellers lang liste. IPCC er tydeligvis ikke i konsensus med sine tidligere konklusjoner som også var uholdbart å kritisere for skeptikerne.
Dramatisk isredusksjon i Arktis, inklusive Grønland, også i 1930-40 årene.
IPCC fremhever dagens endringer som uten tidligere sidestykke. De referer til en tendens med minimum i 2007 og i 2012. De nevner ikke at vinterisen har hatt en tendens til å øke fra 2007 . Det er viktig for i kaldere tider er det særlig vinteren som blir kaldere. De nevner heller ikke variasjoner i Golfstrømmen og strømmen gjennom Beringstredet som del av Atlanterhavsstrømmens Multidekadiske variasjon (AMO) og Pacific dekadiske oscillasjon (PDO) slik det er dokumentert tilbake 8 000 år. Naturlige variasjoner i havstrømmer har heller ikke påvirket temperaturen 1951-2010 sier IPCC selv om det er tydelige endringer i innstrømning av varmt vann til Arktis går i sykluser og med en varmemengde som er mer enn nok til å gi de variasjoner som observeres. Men IPCC støtter seg igjen på sin ismodell. I en vitenskapelig presentasjon ville det vært helt naturlig å omtale disse strømningsendringene.
Grønland hadde avtagende temperatur fra 1954 til begynnelsen av 1990 årene.
Den senere oppvarming gir ikke høyere temperatur enn i 1930-årene. Isreduksjonen er sammenlignbar med forholdene den gang ifølge datidens fotografier. Dette er ikke i tråd med CO2-effekten, men helt i tråd med en hundreårig observasjon – at det er North-Atlantic Oscillation (NAO) som dominerer forholdene på Grønland. Det gir markante forskjeller i forhold til Europa. De sykluser vi ellers observerer vil også påvirke Grønland som også etterhvert vil gå inn i en kaldere fase med redusert smelting og derved en beskjedent bidrag til havnivåstigningen.
Havnivået steg 1.4 mm per år fra 2005 til 2012 ifølge NOAA
Men nå skal det stige mye mer ifølge IPCCs beregninger. Til tross for at havtemperaturen er i ferd med å flate ut på samme måte som lufttemperaturen. Men de beholder den nedre grense så har de en mulighet å falle tilbake på den. For IPCCs havnivåberegninger har jo ellers blitt redusert i alle tidligere rapporter. Og Bjerknessenteret har jo måttet innrømme at deres beregninger for Norge var svært feilaktige. Igjen så er det ingen refleksjon av de forhold som er godt nok dokumentert til å komme i betraktning som akseptabel teori.
IPCC har innrettet seg svært komfortabelt med at underlaget for deres konklusjoner først kommer når media har formidlet deres ensidige syn – som på flere punkter mangler vitenskapelig forankring.