Som redaktør er det mye og mangt man kan henge seg opp i og i dag er jeg som så mange andre opptatt av at Tooji har kommet ut av skapet med brask og bram i sin nye video. Noe kirken dessverre ser ut til å ha store problemer med å akseptere. Hva er det egentlig som gjør disse scenene i videoen gale?
Den norske kirke har latt seg provosere så voldsomt av dette som de kaller misbruk av kirkerom, at de til og med har kommet med en egen pressemelding hvor Oslo Biskop sier at det er helt uakseptabelt at det er tatt opp intime scener foran alteret i Frogner Kirke. Han anser dette som et grovt misbruk av kirkerommet og dette er helt uavhengig av musikkvideoens budskap og avsender.
Kirkerommet skal aldri benyttes som visuell kulisse for seksuelle scener i en kommersiell produksjon. En tilsvarende scene mellom mann og kvinne ville vært like uakseptabel. Det som her har skjedd bryter med de regler og forskrifter vi har for bruk av kirkens rom. Utover dette er det ikke naturlig for meg å kommentere saken ytterligere, sier Oslo biskop. (http://bd.kirken.no/oslo/index.cfm?id=425529)
Jeg tenker Tooji sier det best i sitt intervju med Gaysir, hvor han poengterer at det å elske er en menneskerett og dette trumfer faktisk religion. At han endelig er klar til å stå frem og være seg selv fullt ut, er noe som bør applauderes. Han er et forbilde og et eksempel til etterfølgelse, ikke bare for lesbiske og homofile, men for alle mennesker. Det skal være lov å være seg selv fullt ut også i offentlige og religiøse rom.
Jeg tenker som så: Hva er guds hus om ikke et hus for kjærlighet? Nå skal det sies at jeg ikke er kristen selv, og jeg syns kirkene er vakre historiske bygg, men misliker selve konseptet religion. Jeg syns statskirken er utdatert og jeg syns egentlig stunt som dette kan være med å heve kirken et lite hakk opp igjen, om de da bare hadde sett mulighetene her vel og merke.
Men nei, seksuelle handlinger foran alteret er ikke greit, uansett hvilken parkonstellasjon det gjelder. Vi som ikke har bodd under en stein de siste 20 årene, vet jo hvilken strid som har gått i alle år når det kommer til kirken og dens syn på homofili. Dette ville vært et utmerket tidspunkt for kirken til å stå opp for det den preiker om hver eneste søndag, nemlig aksept for alle og kjærlighet.
I Kjærlighetens høysang sies det Så ble de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Jeg tror og håper at kirken snart kan leve etter egne ord. Ord er ingenting om de ikke følges opp av handling.
Kjærlighetens Høysang
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
(Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne, i det nye testamentet.)