Anette Wig har sett med egne øyne at det nytter å bry seg. I 2014 besøkte hun et av de prosjektene hun har vært med å støtte siden hun var 11 år.
Tenk deg at du står som 11-åring på den lokale butikken og selger muffins med en lapp om halsen hvor det står «selv blant de fattigste lever det mennesker på utsiden». Pengene går ikke i din lomme, du leverer dem fra deg til organisasjonen IMPACT Norway, som gjør om dine muffins til nødvendige operasjoner for barn og voksne i fattige land. Dette gjorde Anette Wig da hun var 11 år gammel. I dag er hun 21 år og har for første gang fått reist ned for å jobbe med og besøke IMPACT sine prosjekter i Bangladesh og Kambodsja. Den gang var prosjektene helt ukjente for henne frem til den dagen faren kom hjem og fortalte om sykehusbåten Jibon Tari i Bangladesh. Hennes far hadde kontor i samme bygningen som IMPACT og han kjente dermed godt til organisasjonen.
Jeg husker jeg syntes at hele konseptet var helt fantastisk og at jeg hadde lyst til å prøve å hjelpe. Så jeg fortalte om IMPACT Norway til min beste venninne, og sammen så bestemte vi oss for å stå på Rimi og selge muffins og kaffe til inntekt for prosjektet. Til sammen så klarte vi å tjene opp litt i underkant av 2000 kr, noe som var kjempemasse penger for oss, og som var nok til rundt 8 operasjoner, mener jeg å huske.
Ser deg i januar!
Siden den gang har hun holdt kontakt med organisasjonen og Bangladesh ble stadig trukket frem i Anettes skolearbeider gjennom oppgaver og case study. Etter siste året på videregående ville hun ut å jobbe for en NGO et eller annet sted i verden. Men som så mange andre på hennes alder oppdager, er det vanskelig å få jobber innen bistand, og det er dyrt å jobbe som frivillig. Men Peter Daae som grunnla IMPACT Norway, visste råd.
Peter fyrte av gårde en mail til Jon Morgan, CEO i The Lake Clinic, og sa at han hadde en ganske ung idealist som gjerne ville jobbe for ham. Jeg hadde da akkurat fullført videregående, hadde ikke noe særlig jobberfaring å skryte av, og ingenting jeg var spesielt god på. Med andre ord, jeg følte at jeg ikke hadde så mye å bidra med, men jeg ville så veldig gjerne hjelpe med noe. Jeg sendte en slags søknad på stilling som frivillig til Jon, der jeg faktisk sa at jeg var villig til å gjøre hva som helst. Det neste som skjedde var at han hadde et Skype-intervju med meg, og det må ha vært et eller annet jeg sa i løpet av det intervjuet som overbeviste ham om at jeg burde få jobbe for ham, for plutselig sa han bare “So, Anette, I will see you in January then”.
Så Anette gjorde unna alle forberedelser, tok alle vaksiner og leste alt hun kom over om Kambodsja. I ettertid har hun fått vite at Jon mente hun var for ung og ikke helt klar for oppgaven den gang og at han bare sa ja i et svakt øyeblikk, noe som både Anette og Jon er veldig takknemlig for i dag. I januar 2013 reiste hun til Kambodsja og jobbet som frivillig ved The Lake Clinic i 4 måneder. Men det var ikke siste gangen hun reiste dit. Etter at hun ikke kom inn på Internasjonale studier på Universitetet i Oslo ante hun ikke hva hun skulle gjøre.
Helt ærlig, så var jeg skikkelig deppa – jeg visste liksom ikke helt hva jeg skulle finne på siden det ‘riktige’ var å begynne å studere, men jeg ikke kom inn på den studieretningen jeg ville, og jeg savnet livet i Kambodsja vanvittig mye. Så har det seg slik at jeg har ganske så herlige foreldre da. Jeg satt på rommet mitt og deppa en dag for at jeg ikke ante hva som ville skje med livet mitt etter sommerferien, og så sa de at jeg hadde lagt igjen sjelen min i Kambodsja, og at de syntes at det ville vært veldig fint om jeg dro tilbake og hentet den. Noen få dager senere var billetter booket og jeg dro på et nytt eventyr til The Lake Clinic, og ble der i 6 måneder.
Varig engasjement
Anette på besøk hos en Mothers club i Chuadanga.Anette Wig er nå blitt 21 år, men selv om årene har gått er hennes engasjement for IMPACT like stort som det var da hun var 11 år, om enn mye sterkere. Nå har hun vært og besøkt menneskene og prosjektene som hun har vært med å støtte. Hun har fått sett hva pengene hun har samlet inn, har gått til, og hvor mye små beløper faktisk betyr for de som ikke har noen ting. Visste du at en operasjon for å fikse synet, ikke koster mer enn 300 kr? Altså omtrent det samme du betaler for å gå ut å spise på McDonalds eller Burger King.
The Lake Clinic
Da Anette Wig var i Kambodsja så jobbet hun som frivillig på The Lake Clinic. Ikke som lege, sykepleier eller lignende jobber. Hun dokumenterte arbeidet deres gjennom foto. Hun fikk selv sett hvor mye 300 kr kan bety for noen som er svaksynte eller som ikke har synet i behold. Hver eneste dag møtte hun mennesker som fikk sine liv varig endret på grunn av IMPACT sitt arbeide med The Lake Clinic. Dette er også et av prosjektene som betyr mest for Anette.
Siden IMPACT er en relativt liten organisasjon, så går hjelpen veldig direkte helt frem til de mest trengende – noe jeg synes er fantastisk, og som jeg selv har sett effekten av, både mens jeg jobbet for The Lake Clinic, og også da jeg besøkte IMPACT Bangladesh’ prosjekter i fjor høst.
Men hva er det egentlig dette prosjektet går ut på? I Kambodsja bor store deler av befolkningen på innsjøer, og bruker båter som transportmiddel. Dette betyr at de har veldig lite tilgang på vanlige helsetjenester, ettersom de kanskje må reise veldig langt for å komme til nærmeste sykehus eller klinikk. Derfor har IMPACT gått inn og startet et prosjekt med flytende klinikker, som også når ut til befolkningen som bor på innsjøene.
Det kommer vel ganske klart frem at The Lake Clinic er det prosjektet jeg har et virkelig helt spesielt forhold til, og det har jo å gjøre med at jeg har jobbet så mye med dem, og at jeg har kommet så nær de ansatte, spesielt Jon. Engasjementet mitt med IMPACT begynte jo som jeg sa da jeg var 11, og jeg fikk høre om Jibon Tari. I høst så var styremedlemmene i Impact Norway på en internasjonal konferanse sammen med de andre Impact-organisasjonene i Bangladesh, og endelig, etter å ha drømt om det i 10 år, så fikk jeg endelig besøkt sykehusbåten. Det var en helt spesiell opplevelse. På turen så besøkte vi også et par Mothers Clubs, og dette er et prosjekt som jeg har lyst til å involvere meg mye mer i. Igjen så er det “Empowerment” som er nøkkelen her.
Variert tilbud
Disse klinikkene har godt og variert tilbud som for eksempel enkle operasjoner, råd og utdannelse om ernæring og kunnskap om graviditet og fødsel. De hjelper også til med diagnoser og medisinering av vanlige sykdom, og i enkelte tilfeller vaksinasjon.
Alle disse tjenestene vil til sammen gi befolkningen bedre helse på flere måter. Blant annet vil deres sykdommer bli behandlet før de blir for alvorlige. Vaksinene kan forhindre utbrudd av epidemier. Kunnskap om ernæring vil gi barn og voksne mulighet til å spise mat med mer næring. Dette vil også bidra til at barn i skolealder vil klare å lære seg mer. De gravide vil få den oppfølging som de og barnet trenger under graviditeten, samtidig som mor får kunnskap om ernæring og andre ting hun bør vite før barnet kommer. Det handler om å gi hjelp til selvhjelp, slik at de som bor i fattige land skal kunne klare seg selv, og ikke minst bygge landet og befolkningen opp.
Hva er egentlig det beste med Impact sitt arbeide? Anette syns noe av det beste er at de når ut til de som er mest marginaliserte i samfunnet. De som ikke har helsetjenester kan få hjelp uavhengig av hvor de bor, fattigdom, klimakatastrofer og lignende. Organisasjonen er også veldig liten, hvilket betyr at den har lite administrasjonskostnader og at de dermed får mesteparten av pengene ut til prosjektene.
Jeg har så mye fint å si om IMPACT, og jeg tror nok at det ordet som beskriver ‘det beste’ med IMPACT på best mulig måte er “Empowerment”. Arbeidet til IMPACT har livsforandrende effekter på livene til de som får hjelp. Blant annet gir det de som ellers har opplevd å bli sosialt ekskludert på grunn av deres funksjonshemning muligheten til å bli del av samfunnet.
