Av jordens mer enn en milliard funksjonshemmede bor over 800 millioner i fattige land. Alle levekårsundersøkelser viser at personer med funksjonshemming gjerne befinner seg nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen og er å finne som de fattigste blant de fattige.
TEKST: Stein Hansen for IMPACT Norway
Data fra UNDP viser at familier med et eller flere familiemedlemmer med funksjonshemming er sterkt overrepresentert blant de fattigste blant annet pga at de funksjonshemmede familiemedlemmene representerer en kostbar forsørgelsesbyrde i stedet for å være en økonomisk ressurs for familien. Slike familier har et forbruksnivå på bare 60% av landets gjennomsnitt samtidig som slike familier er 20% større enn gjennomsnittsfamiliene i landet.
Studier fra ulike FN organisasjoner og de internasjonale utviklingsbankene viser at de mest typiske årsakene til unngåelig funksjonshemming er uatskillelig koblet til fattigdom; Fattigdom øker risikoen for å bli eksponert for omstendigheter og hendelser som kan forårsake unngåelig funksjonshemming, og slik funksjonshemming bidrar direkte til fattigdom for folk som ikke er trygget av sosiale sikkerhetsnett. Stor grad av unngåelig funksjonshemming viser seg å henge nært sammen med høy grad av analfabetisme, dårlig ernæringsstatus, lav vaksinedekning, lav fødselsvekt og høy grad av arbeidsledighet og undersysselsetting.
For eksempel er sannsynligheten for at et barn skal bli skolebarn fem ganger høyere for barn med normale ernæringsnivåer, sammenlignet med barn som er alvorlig underernærte. UNESCO har dokumentert at bare 2% av funksjonshemmede barn i fattige land får skolegang, og en rekke internasjonale studier har vist at fullført grunnskole er en avgjørende faktor for at en person og familie skal kunne bryte fattigdomsbarrieren. Så lenge skolebudsjettene i disse landene er så begrenset er sjansen minimal for at utviklingshemmede barn skal få fullført skolegang. Følgelig har funksjonshemmede barn i fattige land en minimal sjanse til å få leve et liv fritt fra dyp fattigdom.
I dag finnes det både kunnskap og teknologier som gjør det mulig å bekjempe og overvinne mange av de viktigste årsakene til funksjonshemming, og således nå viktige deler av FNs tusenårsmål. Medisinsk behandling og vaksineprogrammer har allerede reddet millioner av barn fra livsvarig funksjonshemming forårsaket av en rekke utbredte sykdommer, og på denne måten gitt disse menneskene mulighet til å bli lese- og regnekyndige, og dermed søke videre utdanning som igjen åpner nye og bredere muligheter for inntektsgivende arbeid og veldig mye bedre livsstandard. Verdensbanken har anslått at samfunnskostnadene av underernæring på mikronæringsstoffer for fattige land er så mye som 5% av disse landenes nasjonalinntekt ved bl a at barn blir født med hjerneskader, mister synet, eller rett og slett kommer til verden med betydelig redusert IQ.
Basert på samfunnsmessige nytte-kostnadsanalyser av å forebygge unngåelig funksjonshemming forårsaket av sykdommer, er det nå bred helsefaglig enighet om at tilsvarende gevinster kan oppnås for samfunn og enkeltmennesker ved å forebygge blindhet, reparere synskader og redusert syn, tilsvarende inngrep for å gjenskape eller forbedre hørsel, ortopediske inngrep samt visse plastiske og andre kirurgiske inngrep.
Med sykehusbåten Jibon Tari som IMPACT tok i bruk i april 1999 som første av slik slag i verden for via elvene i Bangladesh å nå ut til de fattigste og mest isolerte lokalsamfunnene, har IMPACT så langt gjennom ganske beskjedne frivillige bidrag behandlet over en halv million fattige i Bangladesh, og med dette sørget for at ca 30000 har fått synet tilbake, 3000 har fått forbedret sin hørsel, mer enn 5000 barn har fått gjenopprettet sin bevegelighet med klumpfotoperasjoner, og rundt 800 barn har fått korrigert leppe- og ganespalte.
En konkret illustrasjon som har inspirert fokus og prioritert satsing av IMPACT Norway og dets partnere i samarbeidslandene Bangladesh og Cambodia er erfaringene fra den indiske øyeklinikken Aravind Eye Hospital som har holdt på i snart 40 år. Basert på erfaringene fra flere tusen øyeoperasjoner har de funnet at 85% av menn og 58% av kvinner som hadde mistet jobbene pga at de er blitt blinde, kom tilbake i arbeidsmarkedet etter gjennomførte kataraktoperasjoner. I gjennomsnitt oppnådde slike personer en inntekt på 1500% av det kirurgiske inngrepet allerede det første året etter gjennomført operasjon. På toppen av dette erfarte man at slike billige synsgjenskapende operasjoner i gjennomsnitt forlenger slike personers forventede gjenværende tid i arbeidslivet med 10 år. Og for ikke å forglemme… livskvaliteten til de som på denne måten blir kvitt sin funksjonshemming forbedres dramatisk.
Det er all grunn til å anta at tilsvarende individ- og samfunnsgevinster kan oppnås ved å gjenskape hørsel og gjennom ulike ortopediske inngrep som dramatisk forbedrer på livskvaliteten.
