39 prosent av de ISS-ansatte med norsk statsborgerskap er fagorganisert, mot et gjennomsnitt på 24 prosent blant dem uten statsborgerskap.
Konsernsjefen ønsker at flere organiserer seg.
– Vi er i dag helt avhengige av våre nye landsmenn og vil bli det enda mer i fremtiden. Sterke fagforeninger sikrer en god relasjon mellom ledelsen og de ansatte. De skaper ryddighet og forutsigbarhet, sier konsernsjef Hans John Øiestad i ISS.
Øiestad er også nyvalgt hovedstyremedlem i NHO.
– Høy fagorganiseringsgrad sikrer også evnen til forandring og utvikling der behovet oppstår. Uten foreningene bruker arbeidsgiver lenger tid på å gjennomføre tiltak sammen med ansatte. Fagforeninger blir en brobygger, og vi vet med sikkerhet at de øker seriøsiteten i vår bransje, sier han.
ISS sysselsetter over 13 000 personer i Norge, alle med gyldig arbeids- og oppholdstillatelse. Flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere og andre fra land utenfor EØS får som regel også arbeidstillatelse hvis de først har fått midlertidig eller fast oppholdstillatelse.
Blant ansatte som kommer fra tidligere kommunistland er bare litt mer enn hver femte organisert.
– Blant østeuropeere har ikke fagforening en god klang. Det assosieres med gammelkommunisme, og foreningene var som regel en del av et forhatt regime, sier hovedtillitsvalgt Brede Edvardsen i ISS.
I enkelte land i Sør-Amerika kan det gjerne være forbundet med livsfare å være medlem av en fagforening. Det er ikke et godt verveargument når Edvardsen skal rekruttere medlemmer.
– Og i Asia er man ofte helt ukjent med konseptet fagforening, så vi må begynne helt på scratch, sier Edvardsen.
Modnes
ISS er storaktør på områder som renhold, catering, eiendomstjenester og kontorstøttetjenester. Blant norske renholdere er om lag hver tredje fagorganisert, innen varehandel og hotell- og restaurantbransjen hver femte.
– Vi vet at organisasjonsgraden øker jo lenger man er i jobben. Polakker og andre østeuropeiske arbeidstakere har ikke vært her så lenge. Nesten hver fjerde arbeidstaker i renholdsbransjen er fra Øst-Europa og Sentral-Europa, sier forsker Kristine Nergaard i Fafo.
Studenter har ikke vaskejobber lenger, men jobber i varehandel eller i restaurantbransjen. Det samme gjør svenske ungdommer. Mens organiseringsgraden i Sverige er helt oppe i 71 prosent, er den bare 23 prosent blant ISS-svenskene i Norge.
– Verken unge svensker eller studenter har planer om å bli særlig lenge i jobben. Da frister det også mindre å betale kontingent, sier Nergaard.
Den årlige fagforeningskontingenten kan ofte være på flere tusenlapper, noe som også betyr en del for mange innvandrere, tror Nergaard.
Spredt
Som ny på en industriarbeidsplass ble man før ofte møtt med et ’’Her organiserer vi oss’’. Men stadig færre jobber i industrien.
– Ansatte jobber ikke innenfor en fabrikkport, ikke nødvendigvis heller under samme tak. Og folk bytter jobber oftere. Det er derfor en større utfordring enn før å skape et fagforeningsmiljø, sier Brede Edvardsen i ISS.
Men både han og konsernledelsen vil helst ha så mange som mulig fagorganisert.
– Bedriften og de ansatte har et apparat innad som kan håndtere tvister. Det fører som regel til bedre løsninger enn om man skal sende saker ut av huset og til eksterne advokater. Vi ser gang på gang at det kan blir fastlåste konflikter der det ikke finnes tillitsvalgte, sier Edvardsen.
Andel fagorganiserte fra ulike land i ISS:
Tyrkia: 42 %
Thailand: 39 %
Tyskland: 38 %
Irak: 28 %
Filippinene: 25 %
Russland: 24 %
Litauen: 23 %
Polen: 23 %
Somalia: 23 %
Sverige: 23 %
Bulgaria: 21 %
Pakistan: 20 %
Spania: 19 %
Eritrea: 18 %
Latvia: 18 %
Romania: 17 %
Etiopia: 16 %
Afghanistan: 14 %
(Oversikten viser land fra hvor ISS har flere enn 50 ansatte. Land som Litauen, Polen, Thailand er representert med flere hundre ansatte.)
TEKST: Kjetil M. Kaasa