En solid debutroman fra Pontus Ljunghill
Anmeldt av Jessica Ryan
Året er 1953 og høsten har akkurat gjort sitt inntog i Visby. Den pensjonerte politietterforskeren John Stierna er i byen og lar seg intervjue om en sak som har plaget han siden 1928. Den 8 år gamle Ingrid Bengtsson ble funnet drept på et øde og forlatt verft på Djurgården i Stockholm.
Dette drapet ryster Stockholm og politiet må kontinuerlig holde media og publikum orientert om etterforskningen. Når vi møter Stierna i 1953, er det like før saken er foreldet og han er desperat etter å finne gjerningsmannen for å få stilt han til ansvar. Vil han klare dette i tide, eller vil han aldri få svaret på hvem som drepte den lille jenta?
Forfatteren Pontus Ljunghill er utdannet kriminolog og er selv født og oppvokst i Stockholm. Han jobber til daglig som journalist og har en sterk interesse for politihistorie. Dette gir han en god bakgrunn for å skrive en krimroman fra nettopp denne tidsepoken som er veldig populær både på den litterære fronten og på skjermene for tiden.
Stierna er hovedkarakter som man følger gjennom både 1928 og 1953. Han er en politimann som er på vei oppover. Han har et liv han liker, en kone han elsker og det meste er på stell. Helt til han får saken om Ingrid Bengtsson på pulten sin. Vi får følge han på en lang reise hvor han mister seg selv og mye av livet sitt til arbeidet med nettopp denne saken. Noe stereotypt bilde av en politimann, som vi jo er vant til å bli servert gjennom forskjellige medier.
Den andre figuren vi får treffe jevnt gjennom hele boka er den usynlige, nemlig gjerningsmannen. Vi får her et innblikk i hvordan han tenker og hvorfor han gjør som han gjør. I bunn og grunn en god profil av en gjerningsmann som liker å planlegge ting og ikke ta noen risk.
Denne karakteren kan dog være litt tradisjonell og kjedelig fordi det er så fokus på hvordan miljøet har formet han, noe som gjør han til en litt ansvarsløs og patetisk figur. Ikke alle som har det vondt i barndommen blir drapsmenn og ikke alle drapsmenn har hatt det vondt i barndommen.
Personlig er jeg litt usikker på hvor vidt politiet i Stockholm hadde tilgang på de kriminaltekniske metodene som er tatt i bruk i boken her. Det er snakk om alt fra fotavtrykk, bevaring av beviser på kroppen og fingeravtrykk. Men det skal også sies at forfatteren poengterer på slutten av boken at det er en skjønnlitterær bok og at ikke alle faktaopplysninger stemmer med virkeligheten. Men er man som meg, en person som har interesse for det kriminaltekniske aspektet av drapsetterforskning kan dette blir kilde til litt irritasjon.
Men når det er sagt er faktisk dette et godt stykke arbeid. Boka er spennende og det er ingen tvil om at stemningene i Stockholm er godt beskrevet. Man blir tatt tilbake til en svunnen tid hvor ting var i stadig endring. På mange måter en spennende tid, men ikke min favorittepoke å lese om.
Ljunghill har ikke bare fått frem storbystemningen i Stockholm, men også gode beskrivelse av karakterene. Til og med lille Ingrid Bengtsson føler man at man blir godt kjent med gjennom bokas nesten 570 sider. Man håper så inderlig på rettferdighet for den lille jenta.
Boka er veldig lang, og jeg leste i en annen anmeldelse at den godt kunne vært kortet ned litt og det er jeg nok enig i. Det er en ganske lang bok hvor begynnelsen og slutten definitivt er best. Men det er jo opp til hver enkelt leser hva de tenker om bokas lengde, men jeg syns ting kunne vært litt kortet ned i bokens hoveddel. Samtidig så er jeg usikker på om stemningbeskrivelsene og karakterene hadde kommet så godt frem om dette hadde blitt gjort. Ljunghill har en herlig flyt i språket og han har gode beskrivelser som gjør at du ser for deg miljøet både i 1928 og i 1953.
Dette er første boka i en serie bøker hvor Pontus Ljunghill skal ta for seg Stockholms underverden, og ja, på tross av noen litt langdryge øyeblikk og aversjoner mot 20-tallet som tidsepoke,så ser jeg frem til resten av serien.