LIFE

Finnes det liv virkelig liv på mars og er vi trygge om det skulle klare å komme seg til jorden?

Vi befinner oss på en internasjonal romstasjon sammen med et forskningscrew på seks stykker. Noen har vært der veldig lenge, mens andre har nettopp kommet. Noen er leger, andre er eksperter på det tekniske. Felles for dem alle er at de brenner for det de holder på med og de ser frem til å få svar på det alle lurer på, nemlig om det finnes intelligent liv på Mars. En oppgave de nok etterhvert angrer på at de tok på seg. For det er nemlig ikke måte på hvor intelligent liv det finnes på mars. Noen ganger kan man dog stille seg spørsmålet om disse 6 faktisk er noen av de mest intelligente på jorden.

Ingen lett oppgave

Den svenske Daniel Espinoza som har regien har tatt på seg en temmelig vanskelig oppgave. Nettopp fordi denne filmen vil trekke assosiasjoner til Aliens for de fleste og det betyr at man forventer en viss kvalitet på den filmen man skal se. Den skal Espinoza ha, han har fått med seg et knippe utrolig sterke skuespillere. Jake Gyllenhaal og hans rollefigur er et godt eksempel på dette. Han bringer det følsomme inn i bildet. Det mennesket som ikke har hatt det så bra på jorda og som har det så godt i verdensrommet at han vil bli værende. Hans relasjoner med de rundt seg er noen av de sterkere i filmen, og han er som vanlig utrolig god på å få frem et stort og dypt følelsespekter selv. Ryan Reynolds er litt klovnen som kommer til kaffen og morer seg på egnes og andres bekostning, selv om han jo har et hjerte av gull også. Han er den på teamet som kjappest lar seg styre av sine menneskelige instinkter hvilket jo er bra, men kanskje ikke midt i verdensrommet når en ukjent livsform begynner å gjøre seg kjent for teamet. Kvinnene representert av Rebecca Ferguson og Olga Dihovichnaya er de som står for det mer stoiske og legger for dage temmelig kjølige temperament. Litt interessant måte  gjøre det på ettersom det understreker at disse kvinnene mest sannsynlig måtte jobbet hardere enn mannfolk for å komme dit, og at det å vise et fnugg av sårbarhet og følelser og sånn ville være å vise dem som svake. Joda de har noen følelsesladde øyeblikk, men det handler også der om å holde tilbake mer følelser enn man slipper ut.

Rebecca Fergusson i rollen som Miranda North. Foto: United International Pictures.

Espinoza er en av disse som klarer å få frem både det menneskelige i karakterene, samt action og spenning noe han har vist i for eksempel Snabba Cash og Safe House hvor han forøvrig også jobbet med Reynolds. Han står frem som en regissør som bruker mye tid på å kultivere skuespillerne slik at de klarer å levere intensive og engasjerende øyeblikk som igjen bygger opp filmens styrke. Han har også en tendens til å velge skuespillere som er ekstremt dyktige og villige til å ta sjanser og gi absolutt alt når de jobber, hvilket er typisk Jake Gyllenhaal. Espinoza har derfor store sjanser til å gjøre det veldig bra når han bare får kjørt gjennom disse blockbusterfilmene og får sjanse til å gjøre ting som er mer unike og med større budskap som hans neste prosjekt The Emigrants.

Ryan Reynolds i rollen som Rory Adams, skipets urokråke med et stort hjerte. Foto: United International Pictures

Er det bra nok?

Det store rom slutter aldri og fascinere oss og filmen lar deg sitte igjen med et eneste stort “what if” øyeblikk. Tankene trekkes selvfølgelig mot gamle Aliens filmer og mot den neste Aliens: Covenant som snart er å se på norske kinoer. Men hva hadde Aliens når den først kom ut, som Life ikke har? H.R Giger. Det visuelle uttrykket og monstrene er og blir best i de originale Aliens filmene, selv om de nå nærmer seg hauggamle. Dog skal det sies at vesenet Calvin er bedre laget og visuelt mer spennende enn de fleste andre “aliens” man har sett på film siden H.R Giger sine monstre.

Filmen i seg selv er ingen dårlig film. Den er klaustrofobisk og til tider uhyre spennende. Jeg pleier egentlig ikke like sånne filmer hvor all handling pågår på et begrenset område, om det så er i verdensrommet, mest fordi jeg syns det blir kjedelig. Det fantes øyeblikk av dødtid også her, men det veies opp for med uhyre fine og sterke bilder. Detaljrikheten er stor men til tider er det gjort litt slett arbeid på spesialeffektene. Det er helt greit at ting skal flyte rundt i romstasjonen, men da forventer jeg i en såpass stor produksjon at de klarer å unngå at de flytende tingene er gjennomsiktige så du ser bakgrunnen gjennom.

David Joran (Jake Gyllenhaal) har en litt dårlig dag på jobben. Foto: United International Pictures

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *