En krimbok om bygdetrollet på landsbygda i Sverige og en liten jente som er nøkkelen.
Sverige er definitivt et av landene i Europa som leverer best krim både på tv og i bokform. Dette er Den stumme jenta av Hans Rosenfeldt og Michael Hjorth et godt eksempel på. Både Hjorth og Rosenfeldt har jobbet bak kamera med prosjekter som Broen og Snabba Cash, noe som viser igjen i deres visuelle måte å skrive på.
Den stumme jenta er bok nummer fire i serien om den nymfomane og traumatiserte profileringseksperten Sebastian Bergman og Rikskrim teamet han er en del av. Boken starter med at to små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i sitt eget hjem på den svenske landsbygda. Det lokale politiet sliter med å komme noen vei og kontakter derfor Rikskrim og ber publikum om hjelp da de finner ut at det har vært et vitne til hendelsen. Vitnet er ei lita jente som har forsvunnet uten spor i skogen. Kampen mot klokka begynner. Tette relasjoner mellom politimester, ordfører og beboere i den lille bygda byr på intriger og uforutsette koblinger.
Bergman sliter med å skille mellom jobb og privatliv og jenta som har forsvunnet minner ham om hans egen datter som ble drept i tsunamien i Thailand sammen med hans kone. Bergmann har aldri fått bearbeidet denne hendelsen, noe som gjør at han blir sterkt følelsesmessig involvert i saken. Bergman er usympatisk. Han lyver, bryter regler og tråkker på en masse tær. Men alt dette gjør ham til en særdeles spennende karakter.
Boken er svært godt bygd opp med raske sceneskift, skifter i perspektiv og mange twister. Forfatterne viser at de har psykologisk innsikt og vi får være med langt inn i de dypeste krokene av menneskesinnet. Boken har en uventet slutt som blant annet inneholder en konfrontasjon mellom to av bokens hovedkarakterer. Denne konfrontasjonen danner helt klart grunnlaget for en bok nummer fem i serien.
Aschehoug forlag 2015
