Denne helga inntar kattene Oslo Spektrum. Cats the musical er på verdens turne og stopper innom Oslo for fire forestillinger.
Jeg har hørt om Cats siden jeg var liten, og hvem har ikke hørt sangen Memory sunget av Barbra Streisand eller Elaine Paige? Cats er en av disse gamle klassikerne som du bare må ha med deg om du er en musical fan, spesielt om du er glad i Andrew Lloyd Webber.
Musikalen er basert på T.S Elliot’s bok Old Possum’s book of practical cats og handler om en gjeng katter som møtes en gang i året til Jellicle Ball på søppeldynga. Her forteller alle kattene sine historier til gamle Deuteronomy som er Jellicle kattenes vise og gamle leder. En finurlig figur som er like høy som han er brei, men med et skikkelig jovialt vesen. I løpet av denne festen så vil det også velges en katt som skal få stige opp til Heaviside Layer, og bli gjenfødt som ny Jellicle katt.
Spennende karakterer og historier
Dette stykket har i og for seg ikke et tradisjonelt plot med en kronologisk oppbygging. Hovedpoenget med stykket er jo å få fortalt de forskjellige kattenes historie og det er jo en oppgave i seg selv. Det er nemlig spennende katter med spennende navn og historier. Ta for eksempel den kriminelle Macavity som har en tendens til å dukke opp, gjøre gale ting for så å forsvinne før politiet kommer. Eller den gamle teaterkatten Gus som en gang i tiden hadde kontroll på Shakespeare og publikum. Det er uten tvil et spennende galleri av karakterer som underholder oss fra scenen og det er nesten så det blir litt mye til tider.
Interaksjon med publikum er et pluss
Når det gjelder scenografien er det lite å utsette på den. Det som er spennende der er at du ser det er søppel fra mennesker, altså i stort format, slik at kattene faktisk passer i størrelse. Bruken av lys er kjempefin, og det bølger til tider ut lys i salen, hvilket er med på å bringe publikum inn mot scenen. Ettersom det er såpass stor teater arena, var det også mulig for kattene å bevege seg ut blant publikum og det er en interaksjon som er viktig når det faktisk er så stort som det er i Oslo Spektrum. Ettersom det er stor sal hadde de også to storskjermer man kunne se på, men jeg opplevde vel egentlig at det var vanskelig for de som filmet å få ting til å se bra ut med tanke på lyssettingen på scenen. Det virket også litt tilfeldig hvor de filmet til tider.
Store forhold
På et stykke som dette så syns jeg det er viktig å kunne få med seg mimikken også, ikke bare kroppspråket på kattene og det er litt vanskelig når man sitter langt fra. Da er man avhengig av at storskjermene fungerer. MEN når det er sagt så er det et fantastisk show. Det er ingen tvil om at de som er på scenen kan det de driver med, og de engasjerer publikum med fantastisk koreografert dans og utrolig flotte stemmer. Her må man bare trekke frem Joanna Ampil som spiller Grizabella og selvfølgelig har en fantastisk fremføring av Memory, som virkelig sitter i ryggmargen en god stund etter du har gått ut derfra.
Alt i alt var dette en super aften. Det er ikke alle nummer på scenen som fenger like godt, men du kan se frem til numrene som er sentrert rundt Gus, Mr Mistoffelees og Macavity, sånn utenom Grizabella sitt nummer selvfølgelig. Ligger å snuser på femmern på terningen, men nådde dessverre ikke helt opp denne gangen.