Snøfall, en magisk aften for liten og stor på Oslo Nye.
Jeg tok med meg 8 år gamle Ebba Olivia Højerstrøm på Snøfall denne gangen. Hun var bedre forberedt enn meg for hun hadde sett på julekalenderen fra før av og kjente godt til historien. Jeg var Snøfall-newbie, men må si jeg ble positivt overrasket.
Om å høre til
Lille Selma har en drøm i verden og det er å få seg en helt egen familie som elsker henne. Hun bor sammen med Ruth og hunden Casper mens de venter på at Barnets Beste skal finne en perfekt familie til Selma. Men det har tatt 6 år å finne denne familien. Selma sender brev til julenissen med ønske om en ny familie, for Ruth sier jo selv hun ikke er så flink med barn. En dag kommer Barnas Beste og forteller Ruth at de har funnet en familie til Selma, men hunden kan ikke bli med. Plutselig befinner Selma seg i en magisk liten by som heter Snøfall, hvor julenissen bor.
Følelsene i stykket er universelle. Vi ønsker alle å høre til et sted, enten det er i en god familie med masse kjærlighet og omsorg, i en vennegjeng, på skolen eller til og med en arbeidsplass. Det er følelser vi alle kan relatere oss til. Og akkurat som Selma, så blir vi kanskje så oppslukt av de drømmene vi har at vi glemmer å se hva vi faktisk har, og hvor bra det faktisk er. Stykket handler også om kampen mellom det gode og det onde. Det handler om tilgivelse.
Nydelig stemning
Stykket er bygget opp bra og det er omkranset av helt fantastiske kulisser som virkelig setter stemningen fra blokkene til den lille sjarmerende landsbyen Snøfall. Sceneskiftene tar litt tid men det er forståelig når så store deler skal heises opp og ned eller flyttes rundt på scenen. Jeg satt og lurte på om ikke noe av de løse delene av kulissene skulle falle ned ettersom de svære veggene ble snudd rundt, og det skjedde faktisk helt på slutten. Da gikk blomsterpotta til Ruth i tusen knas og publikum lo godt. Eneste jeg ikke henger helt med på er hagen i Snøfall. Den var litt for modernistisk og sto vel heller i kontrast til den litt mer gammeldagse landsbyen Snøfall.
En annen ting jeg bare elsker er kostymene, sminke og hår. Det er gjort virkelig flid med å skape en helhet i stykket. Alt i fra nissens kostyme til barnas klær er så forseggjort og detaljert. Det bringer meg videre til det som virkelig løfter forestillingen og det er skuespillerne. Trond Høvik er magisk som julenissen Julius, kanskje ikke rart ettersom han faktisk spilte Julius i NRK sin julekalender også. Johannes Joner som spiller IQ spilte også samme rollen i NRK sin julekalender. Emilie Mordal er supersjarmerende som lille Selma, og la oss ikke glemme Skam’s Tarjei Sandvik Moe sin formidable tolkning av Haakon. Ebba sin kommentar da hun så hunden Kasper, var at de hadde brukt en golden retriever i julekalenderen. Men de gjorde jaggu en god jobb med Kasper også.
Dette her er noe alle bør få med seg før jul, stykket bare oser av jul og juleglede! Jeg spurte selvfølgelig 8 åringen hva hun syns, noe jeg egentlig ikke trengte ettersom hun satt pal og sa ikke et ord gjennom hele stykket. Hun mente at stykket helt klart fortjente en sekser!