Nyttårsaften er mer enn bare fest og morro, det er også innledningen til et nytt år. Med et nytt år følger også nye lover eller endringer i gamle lover. Vi gir deg en liten oversikt over det som skjer 1 januar 2014.
Fra 1. januar 2014 vil salærsatsen for advokater i straffesaker heves, mens rettsgebyret forblir uendret. I utlendingsforskriften innføres det en regel som gjør at politiet kan ta lyd- og bildeopptak av samtaler med asylsøkeren under registreringen. Dette er blant endringene på Justis- og beredskapsdepartementets område neste år.
Salærsatsen heves
Salærsatsen for advokater i straffesaker og i benefiserte saker heves fra 945 til 965 kroner. Det er også gitt nye satser for visse medisinsk sakkyndige oppdrag (rundskriv G-06/2013). Rettsgebyret neste år forblir uendret på 860 kroner.
Inkassosatsen økes
Det blir en generell endring i inkassosatsen. Denne satsen justeres årlig av Justis- og beredskapsdepartementet på grunnlag av utviklingen i konsumprisindeksen. Fra 1. januar 2014 skal inkassosatsen være 640 kroner.
Innføring av hjemmel for lyd- og bildeopptak av asylregistreringen
I utlendingsforskriften innføres det en regel som gjør at politiet kan ta lyd- og bildeopptak av samtaler med asylsøkeren under registreringen av en asylsøknad. Utlendingsdirektoratet (UDI) har allerede hjemmel for å foreta lydopptak av asylintervju. Neste år får UDI også anledning til å ta bildeopptak av intervjuet.
Selv om lyd- og bildeopptak vil styrke søkerens rettssikkerhet, er det ikke lagt opp til at dette skal gjøres rutinemessig i alle saker. Slike opptak bør forbeholdes de sakene hvor det antas å foreligge et særskilt behov. Nærmere retningslinjer om når det skal gjøres opptak, vil bli utarbeidet av politiet og UDI.
Nye regler for behandling av sikkerhetssaker etter utlendingsloven
Nye regler for behandling av utlendingssaker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, trer i kraft 1. januar. Reglene skal styrke adgangen til å utvise personer som utgjør en trussel mot Norges sikkerhet, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. Det er også vedtatt endringer i utlendingsforskriften og instrukser til utlendingsforvaltningen.
Dublin III-forordningen trer i kraft
De viktigste endringene i Dublin III-forordningen gjelder fengsling/internering, behandling av begjæring om utsatt iverksetting og rutine for tidlig varsling av mangler i asylsystemet. Det innføres også krav til statene om å sikre søkerne tilstrekkelig informasjon om Dublin-regelverket, samt gjennomføre intervju og tilby rettshjelp og tolketjenester dersom det er nødvendig.
I tillegg presiseres det at enslige, mindreårige asylsøkere som har nære slektninger i en medlemsstat, herunder søsken, onkel, tante eller besteforeldre, skal kunne få søknaden sin behandlet i den staten.
Økte gebyrsatser for søknad om familieinnvandring
For førstegangssøknad om oppholdstillatelse til familiemedlemmer vil gebyret neste år være 5 200 kroner. Gebyr for søknad om fornyelse av slike tillatelser vil være 2 500 kroner.
Nye regler om bording av skip ved terrorhandlinger
Håndheving av straffebestemmelser rettet mot terrorhandlinger foretatt mot, på eller fra skip krever effektivt internasjonalt samarbeid. Regler om slikt samarbeid er gitt ved konvensjon 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart. Norge ratifiserte den 30. september 2013. For å gjennomføre konvensjonen, var det imidlertid nødvendig å endre enkelte regler. Disse ble gitt ved lov 21. juni 2013 nr. 84 med en ny § 4 a i straffeprosessloven.
Bestemmelsen åpner for at påtalemyndigheten kan gi tillatelse til at en annen konvensjonsstats myndigheter kan borde et norsk fartøy ved mistanke om overtredelse av straffebestemmelser mot terror mv. Utfyllende regler er gitt ved en ny bestemmelse i påtaleinstruksen § 32-2. Reglene i straffeprosessloven og påtaleinstruksen settes i kraft 30. desember 2013.
Bunkring av flytende naturgass
Etter en endring i forskrift 8. juni 2009 nr. 620 om håndtering av farlig stoff §§ 2 og 17, kan rederier som ønsker å benytte flytende naturgass (LNG) som drivstoff, bunkre skip med LNG fra anlegg eller tankbil fra land. Endringene innebærer at det kan bunkres når det er passasjerer om bord. Bunkring forutsetter samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Virksomhetene skal søke DSB om samtykke til slik bunkring.
Nye regler om transportørens erstatningsansvar for passasjerer og deres reisegods ved sjøulykker
Gjennomføring av forordning 392/2009 og 2002 Aten-konvensjonen om passasjeransvar gjennomføres ved endring i blant annet sjøloven kapittel 15.
Reglene innebærer en omlegging av ansvarsgrunnlaget: For skipsfartshendelser er ansvaret for død og personskade gjort objektivt opp til en grense på 250 000 per passasjer av det internasjonale betalingsmiddelet SDR. Over denne grensen er ansvaret subjektivt, men med snudd bevisbyrde opp til og med en ansvarsgrense på 400 000 SDR for hver passasjer.
For andre hendelser enn skipsfartshendelser er ansvaret for død og personskade et rent uaktsomhetsansvar. Det innføres også regler om at alle passasjerskip som fører mer enn 12 passasjerer, skal ha obligatorisk ansvarsforsikring.