Nye utfordringer i Kambodsja – geopolitikk, klimatiltak og vrien natur.

Tonlé Sap innsjøen befinner seg langt unna maktens korridorer og statlige utredninger.  Likevel er det lett å se konsekvensene av storpolitiske beslutninger.

TEKST: AQIB CHAUDRY // FOTO: THE LAKE CLINIC CAMBODIA

Mekong elven renner gjennom fem ulike land før den knyttes til Tonlé Sap innsjøen i Kambodsja. I løpet av de siste tiårene har stadig flere land utnyttet elven til egne foretak. Elven utgjør en arena for geopolitisk maktspill hvor ulike stater og interesser utnytter det store økonomiske potensialet elven tilbyr. Dessverre er det slik at landsbybeboere ofte faller utenfor dette maktspillet og sjeldent ser sine egne interesser ivaretatt. I kjølvannet av miljøforhandlingene i Paris prøver stadig flere land å utnytte naturens fornybare kilder til energi. Denne utviklingen virker ved første øyekast positiv, men overgangen fra tradisjonell forurensende teknologi til fornybar energi har likevel en tendens til å lide av tunnelsyn og dermed overse viktige utfordringer.

Den mest populære utnyttelsen av Mekong elven er oppbygging av demninger. Elvens sterke strøm utnyttes til å utvikle energikraftverk som livnærer stadig voksende byer og industrier. De negative virkningene blir først og fremst følt av mennesker som bor utenfor de urbane strøkene som tjener på et stadig større energitilbud. Konsekvensene for rurale strøk blir ofte oversett, både av egne representanter og utenlandske selskaper. Ettersom Kambodsja er det nest siste landet elven renner gjennom, får de mindre ut av å bygge demninger ettersom strømmen allerede har blitt svekket av demninger bygget høyere oppe. Land som befinner seg høyest oppe på kartet kan dermed utnytte elven uten å selv føle konsekvensene av en stadig mer svekket strøm. Samtidig er flere mennesker bosatt i områder som er direkte avhengige av elven. Overgangen til mindre forurensende former for energiutvinning bør applauderes, men denne overgangen bør ikke skje på bekostning av verdens vittigste.

Både naturlige og menneskeskapte faktorer har ledet til at innsjøen befant seg på et rekordlavt nivå siste halvdel av fjoråret. Mindre snø i Himalaya har ført til mindre regnvann, som utgjør mellom 20 og 30 prosent av det totale volumet av Tonlé Sap innsjøen. Kambodsja har i vinter lidd av den verste tørkeperioden på snart tjue år. Flere steder rundt innsjøen står de velkjente stolpehusene så vidt fuktet, når de egentlig er vant til å ha vannet helt opp til dørmatta. Den høyeste målte vannstanden i 2015 var på 6 meter – nesten ti meter under høyeste målte vannstand i 2014.

Gjennomsnittlig maksdybde på innsjøen er 14,8 meter. I 2015 var maksdybden 6 meter - 8,8 meter under gjennomsnittet.
Gjennomsnittlig maksdybde på innsjøen er 14,8 meter. I 2015 var maksdybden 6 meter – 8,8 meter under gjennomsnittet.

Mer informasjon om Tonlé Sap-innsjøen og hvordan vannstanden endrer seg gjennom året her.

 

Dette skaper vanskeligheter for IMPACT teamet som jobber i området. Den varierende vannstanden gjør det vanskelig å flytte de fem flytende klinikkene fra landsby til landsby. Mantraet om å kunne hjelpe alle der de er skinner likevel igjennom, og teamet samarbeider med lokale medarbeidere for å kunne skape fungerende løsninger. Spørsmålet er hvor langt teamet kan strekke disse løsningene før de blir tvunget til å gjennomføre drastiske endringer.

Styltehusene på bildet har vanligvis vann opp til dørkanten. I September 2015 parkerte bilder der det normalt er 6-8 m med vann.
Styltehusene på bildet har vanligvis vann opp til dørkanten. I September 2015 parkerte bilder der det normalt er 6-8 m med vann.

I tillegg til utfordringer relatert til transport, har den manglende vannstanden store implikasjoner for livsnæringen til landsbybeboerne. Landsbyhusene er ofte lokalisert et stykke fra innsjøen, enkelte ganger flere kilometer unna. I løpet av året brer innsjøen seg utover og legger enorme områder under vann. Når innsjøen et par måneder senere trekker seg tilbake, etterlater den viktige næringsstoffer. Det gjør jorda dyrkbar. For menneskene som bor i området utgjør maten som dyrkes i jorda en naturlig variasjon til en dominerende fiskediett. Hvis innsjøen ikke lenger makter å fullføre denne oppgaven vil det ha drastiske konsekvenser for befolkningen. Mindre grønnsaker og et mer ensrettet kosthold vil føre til flere sykdommer og funksjonshemninger. I tillegg vil det legge større press på fiskenæringen, som allerede utgjør en stor del av kostholdet til befolkningen i området. Seks arter som lever i innsjøen er allerede utrydningstruet, og det er grunn til å tro at flere kan skrive seg på listen hvis fangsten økes.

For menneskene som bor rundt innsjøen kan disse endringene bety store forandringer i kosthold og levemåte. For en region som allerede sliter med under- og feilernæring, især blant barn, vil endringene skape enda flere utfordringer. I verste fall kan utviklingen motvirke flere år med målrettet arbeid.

Til tross for utfordringene fremtiden bringer, er det ingen grunn til å miste motet. Prosjektene IMPACT har gjennomført ved innsjøen har vært gjenstand for periodiske vurderinger og undersøkelser. Undersøkelser ved Pek Chikrey landsbyen viser at målrettet arbeid har ført til en sterk nedgang i underernæring blant barn. Resultatene av disse undersøkelsen viser markante endringer og et stadig synkende antall funksjonshemninger og skader. Det er likevel ikke å legge skjul på at fremtiden kanskje vil kreve et enda større engasjement og enda flere nyskapende idéer for å sikre de samme resultatene.