Muskelmysterium i Kongo

Over fem hundre pasienter nordøst i Den demokratiske republikken Kongo ble rammet av en tilsynelatende uforklarlig muskelsykdom som ingen kunne identifisere.  

I januar registrerte Leger Uten Grensers team i Ituri nordøst i Kongo en plutselig økning av pasienter som rapporterte om ufrivillige rykninger i leddene. Varsellampene lyste, og myndighetene fryktet at en epidemi av hjernehinnebetennelse skulle bryte ut.

– Vårt medisinske team innså raskt at dette ikke var hjernehinnebetennelse. Vi utførte spinalpunksjoner, som alle ga negativt resultat på hjernehinnebetennelse. Dessuten hadde ingen dødsfall forekommet, forklarer Philippe Latour, Leger Uten Grensers landansvarlig for Kongo.

Dette ble bekreftet av kongolesiske helsemyndigheter, som foretok egne undersøkelser. Hva som faktisk lå bak symptomene, var derimot fortsatt et mysterium.

En hjelpearbeider fra Leger Uten Grenser under arbeidet med å finne årsaken til den ukjente muskelsykdommen. Foto: Florentina Rafael/Leger Uten Grenser
En hjelpearbeider fra Leger Uten Grenser under arbeidet med å finne årsaken til den ukjente muskelsykdommen. Foto: Florentina Rafael/Leger Uten Grenser

Mens leger og helsemyndigheter klødde seg forundret i hodet, ble urinprøver sendt til analyse ved et fransk laboratorium. De fant rester av halopiderol, et medikament som brukes til å behandle psykotiske lidelser som schizofreni.

Problemer med muskler og motorikk er en av de kjente bivirkningene ved bruk av halopiderol, så de hadde tilsynelatende funnet svaret på hva som hadde forårsaket de merkelig symptomene.

Men ingen av pasientene var under medisinsk behandling for psykotiske lidelser, så hvordan hadde de fått i seg dette stoffet?

Svartebørsmedisiner
Diazepam (også kjent som valium) er i motsetning til halopiderol hyppig brukt av den kongolesiske befolkningen. Diazepam benyttes blant annet til å behandle søvnproblemer, hodepiner og muskelsmerter.

Det er dog ikke et legemiddel som det er lett å få resept på, noe driftige entreprenører med farmasøytisk anlegg vet å utnytte ved å selge diazepam på lokale markeder, utenfor helsemyndighetenes kontroll.

Hjelpearbeidere fra Leger Uten Grensers ble derfor ikke utpreget overrasket da de fant ut at pakker med «Diazepam» som ble solgt på markeder rundt omkring i regionen faktisk inneholdt halopiderol i stedet.

Leger Uten Grenser meldte fra til Verdens Helseorganisasjon (WHO), som satte i gang undersøkelser som bekreftet at de utbredte muskelsymptomene var forårsaket av medisinforgiftning. WHO og lokale helsemyndigheter iverksatte tiltak for å informere publikum om faren ved svartebørsmedikamenter og å stoppe salg av falske medisiner. Disse tiltakene ser ut til å ha hatt en effekt:

– Antallet tilfeller har sunket drastisk, og nå får vi kun omtrent ti nye pasienter hver uke. Siden vi begynte å jobbe med dette har vi også inkludert lokalt mediepersonell i å ta hånd om pasienter. Selv om vi informerer våre pasienter om at dette syndromet ikke er livstruende eller irreversibelt, må helsemyndighetene også sette i gang omfattende informasjonskampanjer for å beskytte befolkningen, konkluderer Latour.

Leger Uten Grenser har jobbet i Ituri siden 2003. Siden 2008 har et nødhjelpsteam overvåket situasjonen i området og gitt medisinsk nødhjelp til befolkningen. De jobber hovedsakelig med sykdommer som potensielt kan spre seg til å bli epidemier (f.eks. meslinger, malaria, hjernehinnebetennelse og kolera) og gir behandling til de som har blitt skadet grunnet konflikten i området. 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *