abc

Økt norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid

Norge har økt sin deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Norge gjør det best innen kategorien samfunnsutfordringer, der landbruks- og matforskning utgjør en viktig del.

Deltakelse i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid er viktig, både for å heve kvaliteten i norsk forskning og for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Dessuten har Norge et ansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen, og bidra til å løse felles problemer og utfordringer.

I Regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU settes det klare mål om å øke norsk deltakelse i Horisont 2020. Ambisjonen er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i rammeprogrammet tilfaller norske aktører. Til sammenligning var den norske returandelen i EUs 7. rammeprogram på 1,69 prosent. Siste tall fra EUs rammeprogram for forskning viser at Norge nå henter hjem 1,87 prosent av midlene.

Kunnskap som kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene er en av de tre pilarene i rammeprogrammet. Norge hevder seg best innenfor dette området, med en returandel på 2,6 prosent.

Området matsikkerhet, bærekraftig land- og skogbruk, marin, maritim og ferskvannsrelatert forskning og bioøkonomi er en av syv delprogrammer innenfor kategorien samfunnsutfordringer. De nyeste tallene viser at det har vært en kraftig norsk mobilisering innenfor dette området. Om det tas utgangspunkt i norsk representasjon i innstilte prosjekter i 2014-utlysningene, er det i dette delprogrammet norske miljøer hevder seg aller best. Norske aktører deltar i så mye som hvert fjerde innstilte prosjekt. Det gir en returandel på 3,2 prosent (mot 2,3 i tilsvarende program i 7. rammeprogram).

Totalt er seks prosjekter med relevans for landbruks- og matsektoren innvilget:

  • Hva gjør blandingen av kjemikalier i matvarer med vår helse? Dette spørsmålet skal prosjektet “Euromix” gi svar på. Modeller av disse “kjemiske cocktails” og deres helseeffekter vil la oss vurdere hvordan vi utsettes for kjemikalieblandingen og om vi tar skade av disse. Folkehelseinstituttet leder en av arbeidspakkene i dette store prosjektet som har et budsjett på om lag 80 millioner kroner. I tillegg til en rekke europeiske land deltar også USA, Canada og Brazil, samt verdens helseorganisasjon WHO. Les mer om Euromix på FHIs nettsider
  • Sykdom blant drøvtyggere og fjærkre forårsaket av parasitter fører til dårlig biologisk effektivitet. Parasittene bekjempes i dag med antiparasittmidler. Overforbruk har imidlertid ført til resistens i husdyrbesetninger over hele verdenen. Tidligere forskning har vist at vaksinering kan være et godt alternativ til antiparasittbehandling. Nå finansierer EU et stort internasjonalt prosjekt for  å sette fart på utvikling og kommersialisering av vaksiner. Veterinærinstituttet har en liten andel (650.000 kroner) i prosjektet. Det åpner for å bygge faglig samarbeid med  forskere fra Europa, Kina og Uruguay, og med brukere som farmasøytiske bedrifter, landbruksaktører, veterinærer og tilsyn. Formålet  med prosjektet «Paragone» er å utvikle og utprøve vaksineringsmetoder rettet blant annet mot rød hønsemidd. Totalbudsjett på nesten 90 millioner Euro, og vil vare i fire år.
  • Bioforsk er med i et prosjekt som skal utrede hvordan Europa og Afrika kan inngå et langvarig partnerskap om matsikkerhet, intensivering av matproduksjon, og styrket livsgrunnlag for den lokale befolkningen. Hele verdikjeden fra primærprodukjson til forbruker og ressurskretsløp skal belyses. Involvering av næringen og brukere på alle nivåer vektlegges. Prosjektets mål er å utvikle en handlingsplan for forskning og innovasjon og dermed sette agendaen for fremtidige utlysninger både i rammeprogrammet og nasjonale satsinger.
  • God forvaltning av Europas skoger er avhengig av data som gir informasjon om bestand, biomasse og tilstand. Med nye overvåkningsmetoder kan bl. a. skadedyrangrep avsløres tidlig og tiltak settes i verk. De fleste databaser og registre i Europa er imidlertid nasjonale eller regionale, noe som EU-prosjektet “Diabolo” skal bidra til å harmonisere og koordinere. Målet er å legge grunnlaget for en europeisk bioøkonomi basert på skogen som kilde til biomasse, noe som krever samkjørte dataanalyser og modellering. Norsk institutt for skog og landskap er norsk partner i dette 4-årige 50-millioner kroners prosjektet og vil sammen med forskningsinstitusjoner og myndigheter fra til sammen 25 land bidra til europeisk politikkutforming for en bærekraftig utnyttelse av våre skogsområder.
  • I tillegg er Vaccibody AS med i prosjektet SAPHIR  og OIKOS med i prosjektet Diversifood. Disse prosjektene er også relevant for landbruks- og matsektoren.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *