Monsteruniversitetet

Før Mike og Sully ble bestevenner, var de beinharde konkurrenter på universitetet. 

Anmeldt av Anne B.Kalvik

Noe man ikke får med seg i den første Monsters Inc. filmen er at den grønne, enøyde Mike Wazowski en gang drømte om å være en “skremmer”. En som skremmer små barn, slik at skrikene deres kan høstes til energi i monsterverdenen. En liten grønn tass med tannregulering reiser på omvisning på Monsteruniversitetet, og drømmen er et faktum. Han skal bli en skremmer når han blir stor.

Elleve år senere er Mike innrullert i hovedfag “skremming” på Monsteruniversitetet. Dette er første gangen han møter store, blå og hårete James P. “Sulley” Sullivan. Mike er en god student, han jobber beinhardt mens Sulley flyter på at han kommer fra en stor familie med mange gode skremmere. Herfra blir filmen usjarmerende amerikansk.

Misforstå meg rett, filmen er fin med masse gode poenger, mange fine vitser og ungene lo seg skakke gjennom hele filmen. Men, og dette er et stort men, når Disney lager filmer pleier de å ta hensyn som gjør filmen forståelig i hele verden. Resten av filmen roterer rundt broderskapsystemet på amerikanske universiteter og det finnes ikke en fornuftig måte å forklare dette for en fireåring, uansett hvor kvikk i oppfattelsen han er til vanlig. – Du skjønner, på skolen bor de i forskjellige hus. Og de husene har ofte konkurranser seg i mellom. Og de går ofte ut på å dumme hverandre ut.

Så, den biten ble en liten skuff. Ungene hadde ikke forutsetninger til å skjønne handlingen i filmen. Men, de elsket den like fullt, fordi monstrene er helter for dem, og en ny monsterfilm er stas. Det var nok bare mamma som smilte litt av parallellene til filmer som American Pie. Dermed ble Monsteruniversitetet noe for alle, selv om mor ble litt frustrert over at handlingen var mer for meg enn ungene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *