Bruker sjøen som søppelkasse

MYE SØPPEL: Årets dykkeraksjoner viste at sjøbunnen utenfor mange norske strender er dekket av skrot. Foto: Fredrik Myhre/Hjelp Havets Haier
MYE SØPPEL: Årets dykkeraksjoner viste at sjøbunnen utenfor mange norske strender er dekket av skrot. Foto: Fredrik Myhre/Hjelp Havets Haier

Store mengder søppel og skrot hoper seg opp langs norske strender og på sjøbunnen, viser en ny oversikt. Fagfolk er bekymret over utviklingen.

Av: Ulf-Arvid Mejlænder

Årets ryddeaksjoner i regi av Hold Norge Rent ga ny rekord for innsamling av strandsøppel. Oppslutningen om dugnadene ble mer enn doblet fra i fjor.

– Det er flott at engasjementet blant folk flest er så høyt at vi nå samler drøyt 10 000 mennesker til innsats for en renere kyst. Konklusjonen vi må trekke er mindre hyggelig. Situasjonen er alvorlig når det gjelder forsøpling langs strendene og på sjøbunnen, sier aksjonsleder Mali Hole Skogen.

Hold Norge Rent er en nasjonal dugnad mot forsøpling, med deltakelse fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og bedrifter. Prosjektet omfatter en egen strandryddedag, som i vår ble arrangert for tredje år på rad. Nå er resultatene gjennomgått og samlet.

– Vi ryddet strender tilsvarende en strekning på nesten 30 mil og samlet 116 000 kilo avfall. Plast i alle varianter utgjorde en stor andel av funnene, til sammen rundt 120 000 gjenstander.

Også byggematerialer, matemballasje, tau og isopor utgjør tunge poster i resultatoversikten.

Dykkeraksjoner

For første gang var også dykkere i sving utenfor strandområdene. I alt 34 undervannsaksjoner ble gjennomført i tilknytning til strandryddingen.

– Sjøbunnen rett utenfor strendene er ganske dekket av drikkeflasker, plastleker, solkrembeholdere, bæreposer og gamle badesko. Innimellom fant vi også store gjenstander som sykler, kasserte hvitevarer og motordeler, sier Fredrik Myhre, leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier.

Han er svært bekymret for den marine forsøplingen, og særlig tilførselen av store mengder lite nedbrytbart avfall.

– Det kan være til skade i hundrevis av år. Plast brytes svært sakte ned og ender til slutt som mikropartikler som tas opp i næringskjeden og ofte gjenfinnes i skalldyr og fisk, sier Myhre, som selv er utdannet marinbiolog og til daglig arbeider som havmiljørådgiver i WWF Norge.

Mange av de frivillige dykkerne var tilknyttet Global Underwater Explorers, en organisasjon som blant annet jobber med marine undersøkelser og miljødokumentasjon.

– Utenfor brygger eller andre steder hvor man kommer til med bil, ser det mange steder ut som om folk har hatt ryddedugnad hjemme og tømt alt garasjerotet sitt i sjøen. Vi finner blant annet mye gamle batterier og annet el-avfall. Det er trist når ansvarsfølelsen for miljøet ikke er større.

Økende problem

Den norske strandryddingen er en del av en internasjonal dugnad med utspring i den amerikanske organisasjonen The Ocean Conservancy. Nær ti millioner mennesker fra mer enn 150 land har deltatt.

– Det fine med prosjektet er at det kombinerer praktisk innsats med dokumentasjon av tilstanden langs strendene og i sjøen utenfor. Når vi får oversikt over hva søppelet består av, blir det også lettere å jobbe med å forbygge problemet, sier Cecilie Lind, direktør i miljø- og gjenvinningsbedriften Ragn-Sells.

Bedriften bidrar i regionale ryddeaksjoner og tilbyr containerservice der det er aktuelt.

– Marin forsøpling er et raskt økende problem, og en miljøutfordring vi gjerne vil være med på å belyse. Denne utviklingen må snus før det er for sent, sier Lind.

Det meste av søppelet synker til bunns, mens en del flyter i overflaten og kan fraktes over store avstander.

– Dette avfallsproblemet kjenner ingen landegrenser. Derfor er det bra at de norske strandryddeaksjonene er forankret i et internasjonalt prosjekt som stadig brer om seg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *