Et lite innblikk i en virkelighet som mange kvinner dessverre lever med.
Stella og Aleksander har vært sammen mesteparten av sitt voksne liv. Forholdet er preget av alkohol, krangling og usikkerhet. I midten står lille Marius med kosebamsen sin. Dette er alt han kjenner til. Så en dag kommer barnevernet og henter han, noe moren tar veldig tungt. En kveld blir hun desperat etter å finne sønnen og setter seg full i bilen til Aleksander. Heretter blir livene deres aldri det samme igjen. En ting vet vi alle, og det er at en mor alltid vil gjøre hva som helst for sine barn. Alltid.
Alt ligger i detaljene
Når man skal skrive om sånne vanskelige tema er det veldig lett å unngå å gå i dybden, det kan bli veldig ubehagelig. Men skal man skrive troverdig om disse temaene så må man våge nettopp det, gå inn i detaljene, for det er der troverdigheten ligger. Man kan jo tenke at denne historien kanskje er litt søkt, og at sånt aldri ville skjedd i virkeligheten, spesielt ikke på et lite tettsted. Men hvorfor ikke egentlig? Når vi ser hvor mye ondskap og jævelskap mennesket er kapabelt til å gjøre, så kan jo i grunn hva som helst skje hvor som helst.
Bjerkli er opptatt av å vise frem virkeligheten, uansett hvor vond og vanskelig den måtte være. I Lille Linerle som er første boken hennes beveger hun seg mye i samme landskapet. Det er et landskap hun navigerer utrolig godt. I begge bøkene så er det samme politifolkene som går igjen, på samme tettstedet. Men politiet er ikke de viktigste i historien, det er Stella og hennes liv etter den skjebnesvangre kvelden som står i fokus. Politiet er der og gjør det nødvendige arbeidet for å avdekke historien, men det stopper og litt der. Litt forfriskende vinkling egentlig, når man tenker på at politiet som regel har veldig store roller i norsk krim.
Om de vanskelige valgene
Boken er like spennende som den er brutal. Bjerkli har fått frem relasjonen mellom Stella og Aleksander veldig bra. Man skjønner de psykologiske mekanismene som ligger bak Stella sine valg, spesielt i forhold til Aleksander og Daniel. Man sitter ikke og lurer på ”hvorfor går hun ikke” som gjerne er en tanke mange sitter med når de ser konemishandling.
Dette er en spennende bok både psykologisk sett og når det kommer til selve plotet. Boka er preget av godt språk og god forståelse av hvordan man bygger opp en spennende historie som engasjerer folket. Det er gode dialoger som gjør at du blir godt kjent med karakterene. Karakterene i seg selv er engasjerende, og man heier jo selvsagt på Stella mens hun navigerer seg gjennom den ene vanskelige situasjonen etter den andre. Absolutt en bok det er vanskelig å legge fra seg.
One Comment Add yours