Rå politikrim fra sørstatene i USA.
Syndens forlatelse er første bok av triologien som skal handle om politikvinnen Elizabeth Black. Hun ble nasjonalt kjent da hun reddet en ung jente ved å brutalt drepe de to kidnapperne som holdt henne innelåst i en kjeller. Men hva var det egentlig som skjedde denne kvelden? Politiet er skeptiske til hendelsesforløpet som Black beskriver, og det er ikke alle som er like sikre på at Black egentlig ble en helt den kvelden. Kanskje ble hun en drapskvinne?
Samtidig blir den gamle politimannen Adrian Wall løslatt etter å ha sittet i fengsel i tretten år for et drap han kanskje ikke en gang sto bak. Adrian Wall var en gang mentoren til Elizabeth Black og de har en veldig intens og sammenvevd historie. Vel ute fra fengsel blir Wall forsøkt drept av en 14-år gammel gutt på hevntokt, men det viser seg fort at de samme klamme hendene som hadde grep om Wall på innsiden, også har et fast grep på utsiden. Så blir et lik innsvøpt i mykt lin oppdaget på et alter i en kirke, men det er ikke hvilken som helst kirke.
Dette er virkelig en bok som fenger fra første side. Jeg er en av disse som leser på kveldene og det ble jaggu et par veldig seine kvelder når jeg koste meg med denne boken. Det er også første jeg har lest av John Hart og jeg må si at jeg gleder meg allerede til de neste to i serien, dette her er intenst bra skrivekunst! En ting er at han har et utrolig bra språk, som oversetteren har gjort en veldig god jobb med å få frem. Men det absolutt viktigste er jo selve plottet som består av flere historier som kjøres parallelt men snor seg sammen i en symfoni mot slutten. Det er ikke en eneste ting i boken som henger løst når du er ferdig å lese, samtidig som du er nysgjerrig på de karakterene du har blitt kjent med i boka, og vil lese mer.
Foruten plottet er det nemlig her John Hart sin styrke ligger. Han er helt rå på å portrettere de forskjellige karakterene og det er faktisk en del av dem å holde snøring på i denne boka. Allikevel klarer han å ta et psykologisk dypdykk i samtlige av dem, noe som får frem menneskeligheten og sårbarheten i karakterene. Han er heller ikke redd for å ta for seg vonde og vanskelige følelser, og viser en dyp forståelse for menneskets psyke. Hart fokuserer også på noe som jeg syns er veldig spennende, nemlig tanken om at gode mennesker kan gjøre onde ting, men fremdeles være gode. Er det egentlig slik at det finnes rent onde mennesker blant oss? Etter min tid på juridisk fakultet på Universitet i Oslo satt jeg igjen med mye rart, men forståelsen av at alle mennesker har det i seg å gjøre onde ting bare de blir satt i under nok press i vanskelige situasjoner, er noe av det jeg har tatt med meg videre.