En bok om familiebånd, fortvilelse, lykke, kulturforskjeller og fattigdom.
Anmeldt av Marianne Hesleskaug
Bare etter å ha lest noen få sider begynte jeg å håpe at denne boka bare var nummer en i en serie av flere om de samme menneskene. Den er dønn ærlig fra start til slutt og den gir oss innblikk i temaer vi kanskje helst ikke ønsker å reflektere over. Fordi det rett og slett er vondt og realistisk. Denne boken handler om Indias historie, men også India i dag. Via karakterene i boka følger vi vekselvis deres liv i India og USA over en 20 års periode.
Jenter har ingen verdi
Historisk sett har jentebarn ingen verdi på landsbygda i India. Ikke fordi man har noe imot jenter i seg selv, men den utgiften de medfører i form av medgift når de en gang skal gifte seg. Kavita får smertelig erfare dette da hun får en jente som sin førstefødte. Ektemannen, Jasu henter datteren rett etter fødselen og hun ser aldri jenta igjen. Da det viser seg at barn nummer to også er jente velger hun å gå den lange veien til storbyen Mumbai og gi fra seg jenta på et barnehjem. Når hun en tredje gang blir gravid samler familien sammen penger slik at hun kan ta ultralyd og sjekke om dette barnet også er jente. Det viser seg at barnet er en gutt. Selv i dag har India et problem i forhold til at jentefostre blir abortert etter ultralydundersøkelse. Fødselsstatistikker levner ingen tvil om dette.
Den vesle jenta Kavita gir i fra seg blir adoptert av et par i USA der far har indisk opprinnelse og mor er amerikansk. De har lenge forsøkt å få barn uten å få det til. Lykken er derfor stor når de får adoptere en jente fra India. De gir henne navnet Asha. Hun får allerede som liten jente vite at hun er adoptert og ønsket om å treffe sine biologiske foreldre vokser seg etter hvert stort. Asha ønsker å bli journalist og som en del av denne utdannelsen velger hun å tilbringe et år hos familien i Mumbai mens hun jobber på et prosjekt der hun intervjuer mennesker i slummen.. Ashas år i Mumbai bringer frem sterke følelser og ransaking av eget liv hos mange av personene i boka.
Enkelt språk gjør boka troverdig
Språket i boka er enkelt, men slik jeg ser det så lider den ikke under det. Tvert i mot så synes jeg det gjør den mer troverdig og vi kommer tettere på karakterene. Dette er en bok full av kontraster og som man blir berørt av. Selv om dette er en skjønnlitterær roman så tar den opp så mange viktige temaer i forhold til fattigdom, adopsjon og mellommenneskelige relasjoner at man innimellom får følelsen av å lese noe selvopplevd. Forfatterens hovedagenda er helt klart å vise oss den enorme forskjellen på det livet Asha fikk og det hun kunne fått dersom hun ikke hadde blitt adoptert og hvordan de valgene vi tar får konsekvenser vi kanskje ikke hadde sett for oss.
Forfatteren har vokst opp i USA, men har foreldre som kommer fra India. Hun fant inspirasjon til boka da hun en periode jobbet som frivillig på et barnehjem for foreldreløse i India.
[rating=6] Full pott!
Tittel:Indias Datter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Forlag: Juritzen Forlag, 2010