I en verden der mye av menneskelige relasjoner går for seg på sosiale medier, tar Arne Lygre deg med på et dypdykk i relasjoner uten skjermer. Det handler om ensomhet og tilhørighet i en komplisert verden.
Det er en herlig sommernatt og en gjeng med gutter sitter og koser seg med øl og lange svømmeturer i sundet. To kvinner kommer forbi og bestemmer seg for å takke ja til å slå seg ned med guttene. Men så går alt galt og når kvelden er over, er to mennesker døde. Igjen sitter ektemenn, søstre og venner som prøver å leve med tapet. På andre siden har du de som sitter med skyldfølelsen og skammen. De som er igjen tenker på hvem de var før det vonde skjedde og hvem vil de være etterpå? Historiene fortelles gjennom forskjellige karakterer som er navngitt som menneske, venn, bekjent, fremmed og fiende. Det hele er kjønnsløst og grensene mellom karakterene er flyktige, akkurat som mange av relasjonene i stykket er.
Nakent og intimt
Det første som slår deg som tilskuer er hvor naken scenen virker. Den slår imot deg som et svaberg, bølgende, hardt og allikevel enkel. Stykket er satt opp på Amfiscenen og der er mer intimt enn de andre salene på Nationaltheatret, noe som i seg selv passer stykket veldig bra. Skuespillerne bruker ikke mikrofoner, så det er kraften av deres egne stemmer som bærer dem gjennom stykkets mange og lange dialoger og monologer. For det skal sies, det må ha vært litt av en jobb å huske alle replikkene til La deg være. Det er mange av dem og de er til tider veldig lange. Suffløren måtte trå til et par ganger i stykket, men det er nesten litt forventet med så ekstremt mye tekst.
Foruten gode dialoger og monologer som binder stykket sammen, så er La deg være en ekstremt god arena for godt skuespillertalent. Her skal man som skuespiller gjennom flere sinnsstemninger, flere karakterer og man har lite virkemidler utenom seg selv og sin kropp. Skuespillerne spiller dessuten ekstremt godt mot hverandre, noe som gjør samspillet og relasjonene veldig tydelig. I dette stykket er selve historien himmelen, men skuespillerne er stjernene som virkelig får himmelen til å skinne.
Hvem er du egentlig?
En kveld med Tone Mostraum, Andrine Sæther, Glenn André Kaada, Hanne Skille Reitan og Olav Waastad på scenen, får deg virkelig til å tenke når du forlater salen. Hvem er du egentlig? Hvor er du i dine relasjoner og hvem vil du egentlig være? Er du den som stikker når ting blir vanskelig eller er du den som velger å kjempe igjennom det vanskelige fordi du ser verdien i relasjonen og mennesket foran deg? Hva hadde du gjort hvis noen nær deg døde? Hva er kjærlighet og nærhet for deg og hvor langt er du villig til å strekke deg for å få det?
Arne Lygre er Nationaltheatrets husdramatiker og regnes som en av vår tids beste dramatikere. Han har mottatt Brageprisen og Ibsenprisen for sitt arbeide her i Norge og har blitt oversatt til ikke mindre enn 15 forskjellige språk. Regissøren for La deg være er Johannes Holmen Dahl som virkelig har klart å få mye ut av materialet han har fått.