Knokkelgraven er intet annet enn et fyrverkeri av en bok. Simon Kernick er en av de som har funnet en oppskrift som fungerer.
Knokkelgraven er første boken i serien om politietterforsker Ray Mason og privatdetektiven Tina Boyd som er kommet på norsk. Det hele starter i 1990 når en kvinne som er på reise i Thailand forsvinner sporløst. Kjæresten har vært en av de mistenkte siden starten, og han havner igjen i søkelyset når kvinnes beinrester dukker opp på et jorde i England, og hun er ikke alene. Det mystiske er at kvinnen forsvant i Thailand, hun kom aldri hjem. Så hvordan har hun plutselig havnet på et engelsk jorde?
Full av action
Sjelden har jeg lest en bok som har mer driv en denne og her er det action fra omtrent første siden. Jeg elsker når en bok bare drar deg inn i handlingen og du ikke klarer å legge den fra deg for du gjør stadig nye oppdagelser i plotet med tvister og det hele. Det er mange gode actionsekvenser som er så godt beskrevet at du kan se for deg hver minste bevegelse i scenen og det er uten tvil en bok som godt kunne blitt filmatisert eller blitt laget tv-serie av.
Noe av det som gjør boken god er karakterene, som faktisk er veldig fascinerende og veldig godt beskrevet. Du blir veldig nysgjerrig på Ray Mason, han har levd et hardere liv enn de fleste og har definitivt opplevd mer action enn de fleste. Du ser allerede her at det er masse potensielle bøker liggende i bare hans fortid. Derfor er det ganske kjekt å tenke på at det er kommet flere bøker i serien om Ray Mason og Tina Boyd. Den neste boken som har originaltittel The Hanged Man, kommer i 2019 på norsk. Jeg er litt usikker på om jeg har tålmodighet til å vente etter den spennende slutten på Knokkelgraven.
Spennende plot
Historien i seg selv er enormt spennende. Her er det ingen enkel historie, men et plot fullt av tvister og krumspring som drar deg fra side til side til boka plutselig er ferdig og du sitter der og vil ha mer, med en gang helst. For du vet aldri hva som dukker opp i denne boka. Hvilke av teoriene som utvikles fra side til side, som faktisk er den riktige. Det er korrupsjon på høyt nivå, det er satanisme, det er menneskehandel, det er synsbedrag og det er skumle menn i mørke hatter. Det er overklasse uten at det blir for vanskelig å forholde seg til det. Kernick klarer å beskrive både overklassen og de litt mer lugubre miljøene ekstremt godt. Det er tydelig at han har god kunnskap om underverdenen og hva som rører seg der.
Best av alt, han skriver forrykende godt. Noen vil kanskje si at det er enkelt språk og det er enkelt oversatt. Men jeg tenker når en bok er så lettlest, så er det faktisk en god ting. Det gjør at leseren klarer å henge med, klarer å relatere seg til det som blir skrevet og gir ikke opp boka på halvveien. Den er vanskelig å legge fra seg, men veldig lett å plukke opp og komme inn i igjen.