De siste månedene har det vært hissige debatter angående reservasjonsretten, og i dag ser det ut til at demokratiet virkelig seiret i denne saken. Det er dog lurt å vente med å slippe jubelen løs til man får bekreftet hva det endelige forslaget går ut på, gudene vet hva det inneholder ettersom både Legeforeningen og KRF har hatt en finger med i spillet.
For kvinnens skyld?
Dette har vært et ekstremt betent tema, som har fått politikere til å måtte stemme i mot sin egen overbevisning, for å følge partiets retningslinjer. Kvinner over hele landet som var imot reservasjonsretten, tok til orde i blogger, aviser og i tv-kanalenes nyhetssendinger og debattprogram. Sosiale medier gikk varmt med den ene meningsytringen etter den andre, som vanlig var noen litt finsligere enn andre, mens andre trakk ytringsfriheten helt til ytterste grense.
Men ikke før nærmet det seg en løsning på konflikten om reservasjonsretten, før et nytt tema som i aller høyeste grad dreier seg om kvinners rettigheter, dukket opp. Psykiater Synnøve Bratlie mener at offerollen etter voldtekt nærmest er blitt hellig ifølge Aftenposten. Hun bruker dette til å argumentere for at man bør gradere voldtektene og reaksjonsutmålingene etter graden på voldtekt og at dette skal gjøres for kvinnens skyld. For kvinnens skyld?
La oss først ha det på det rene at en voldtekt er en voldtekt uansett hvilken tilstand kvinnen, eller mannen for den slags skyld finner seg i. En voldtekt defineres som et seksuelt overgrep der noen blir tvunget til seksuell omgang ved hjelp av trusler, vold, våpen eller medikamenter. Hvor mener Synnøve Bratlie og hennes meningsfeller at grensene skal gå her? Hvis du har drukket deg snydens full selv og snubla inn i første og beste seng, har du da bare deg selv å takke om en person velger å utnytte den situasjonen?
Men hvis noen har dopet deg med rohypnol så er det greit, da får du lov å kalle deg et offer for seksuelle overgrep om du blir voldtatt? Dette blir egentlig en forlengelse av diskusjonen om skyldspørsmålet i en voldtekt. Hadde jenta kort skjørt? Var hun full og uforsiktig da hun gikk gjennom Slottsparken klokka 4 om morran? Ja, da sørget hun selv for å være tilgjengelig for en som lette etter noen å voldta. Man trenger ikke å annerkjenne et delansvar for at man har valgt å leve uten frykt for at menn skal voldta en med hver minste anledning. Det er enhver kvinnes rett å leve uten frykt for å bli voldtatt.
Ekte mannfolk voldtar ikke
Det er mye annet som kan gjøre for kvinnens skyld når det kommer til voldtekter, og det handler ikke nødvendigvis om at offeret må kjenne delansvar, det handler om at menn i dette samfunnet må lære seg at det er konsekvenser for de kriminelle handlinger de begår mot kvinner, enten de sover eller er våkne. For en voldtekt er faktisk en kriminell handling, og det er ikke mange månedene siden straffereaksjonene i sovevoldtekter ble skjerpet.
Det må også gjøres lettere for kvinner å faktisk anmelde voldtekt. Denne holdningen som Bratlie viser frem hører hjemme i behandlingsrommet, ikke i rettsalen eller avhørsrommet. Mange kvinner opplever i dag at de ikke blir tatt på alvor når de anmelder voldtekt, og mange opplever avhørene som nye overgrep. Hvordan foreslår Bratlie at det skal foregå, skal offeret tvinges til å anerkjenne et eventuelt delansvar i disse avhørene? Det er allerede fokus på det å avdekke falske anmeldelser i disse avhørene, og dette oppleves som traumatisk for mange ofre. Er ikke dette nok?
Nei, for kvinnens skyld er det viktigste å lære menn å respektere kvinner og deres rettigheter slik at de ikke benytter seg av sånne muligheter som oppstår når en kvinne har sloknet snydens på sofaen. Det er noe fundamentalt feil om dette skal brukes til å legge skylden for voldtekten over på kvinnen. Er vi som samfunn i ferd med å viske ut alt vi har oppnådd i kampen for kvinners rettigheter? Er det virkelig slik at den norske stat nå skal ta over kvinners råderett over egen kropp?
Ansvarlig Redaktør
