Bjørn Eidsvåg og Svein Tindberg jakter på Jesus og stiller kritiske spørsmål til religion og fundamentalisme mens de mimrer over sin barnetro. Hvor ble egentlig Jesus av og hvem var han egentlig?
Bjørn Eidsvåg har de siste 20 årene vært en av Norges mest folkekjære artister. Han er prest, men kanskje ikke sånn man ser for seg at en prest skal være. Han tørr å være seg selv, stille spørsmål ved religionen han tror på og ikke minst stå for sine valg, enten de var gode eller dårlige. Denne høsten spiller han og Svein Tindberg stykket Etterlyst: Jesus på Det Norske Teater.
Vi møter en Bjørn som reflekterer over sitt første møte med kristendommen og Jesus. Han vokste opp i Sauda og var en av de som opplevde søndagene på bedehusene med gamle søte damer som serverte kaffe og te mens en mann sto på prekestolen og nærmest truet folk til å bli kristne, ellers kunne de jo havne i helvete. Han begynte på Misjonshøyskolen og møtte mange andre Jesuser som han ikke likte og noen han var mer begeistret for. Hvem og hva Jesus er, varierer i fra person til person. Definisjonen av Jesus avhenger av hva man har lært når man vokste opp, og hva som er naturlig for en selv å tro på. Noen aksepterer det de har lært siden de var barn, mens andre ikke tar alt for god fisk og stiller spørsmål til det de har lært. Bjørn var og er en av de som tørr å stille spørsmål til vitenskapen og historien i religionen sin, og han gjør dette på et varmt og nært vis samtidig som han deler sine troskriser med oss.
Korrekte bilder på bedehus-Jesus
Bildene Bjørn og Svein tegner er så korrekte som de kan få blitt og det er grunn til å stille spørsmål med den troen mange av oss er opplært til. I løpet av forestillingen stiller de spørsmål til hva som egentlig står i bibelen, hvem har egentlig skrevet den, og henger bibelen i det hele tatt sammen? Sist men ikke minst: betyr det i det hele tatt noe om den henger sammen? Er det Gud, Jesus og den hellige ånd som er viktige, eller er det verdiene de representerer, og hvor står verden i forhold til disse verdiene i dag? Bjørn Eidsvåg tar opp en god del betente tema og synspunkt han er uenig med kirken i, og det kan nok oppleves som provoserende for mange. Men for andre kan det virke mer inkluderende og ikke minst troverdig.
Samfunnskritisk
Det skal sies at jeg ikke har vært personlig kristen siden flanellografen og sølvstjernene på barneskolen, men den Jesus som Bjørn Eidsvåg presenterer for meg er en jeg absolutt kunne likt. Jeg var litt redd for at forestillingen skulle bære preg av å være en preken, men den var så langt i fra det som overhode mulig. Men den får deg til å tenke, tenke på hvor du står med tanke på religion, hva som er viktig for deg og ikke minst hva lærer vi den generasjonen som vokser opp nå? Hvor er egentlig verden på vei etter fundamentalismen gjorde sitt inntog?
Jeg elsker at han tørr å stille vanskelige og kritiske spørsmål til sin religion og ikke minst den norske kirken. Mye er ting jeg selv har tenkt på og er nok ikke alene om det. At han bruker sitt eget forhold til Jesus, ispedd mye humor, varme og sang gjør at forestillingen blir nær og vakker. Man sitter igjen med en følelse av at det egentlig er det samme hvilken Jesus og Gud man har et forhold til, så lenge man har fokus på de gode verdiene som raushet, kjærlighet og fred. Så lenge man lever et liv der man er snill og god mot alle, også seg selv, så vil verden egentlig bli et mye bedre sted. Så lenge man leser bibelen med kjærlighet, vil også budskapene i bibelen fremstå som kjærlige, leser man den med hat og tar alt bokstavelig så oppnår man et fundamentalistisk samfunn sentrert rundt hat og makt.
Så selv om man ikke er personlig kristen, så kan man få utrolig mye bra ut av denne forestillingen, og jeg tenker at Bjørn Eidsvåg og Svein Tindberg får frem gode poenger på en måte som underholder og får publikum til å tenke. 
Skuespiller Svein Tindberg har en herlig tilstedeværelse og et ganske bra repertoar der han skal forestille alt fra gamle damer med grått hår i knuter i nakken til vekkelsespredikanter. Bjørn Eidsvåg fremstår som trygg og varm på scenen. Sangene som brukes er stort sett hentet fra Bjørn Eidsvågs tidligere album og de passer utrolig godt til teksten i stykket.