Har du ikke fått med deg denne forestillingen enda, så har du noen få sjanser til!
Skal ikke stikke under en stol at jeg var noe skeptisk til denne forestillingen da jeg dro med meg en kompis for å se den. En musikal om danseband, det kunne jo gå feil på så utrolig mange vis! Men gjorde det det? Nei, faktisk ikke.
Vi befinner oss på en campingplass, sammen med noen ganske så typiske figurer man gjerne møter på campingplassen. Willy og Line er et ektepar som har en aldri så liten krise gående. Datteren er på tur i Europa og mor og far er selvfølgelig redde for hvordan det går med henne. Line har begynt å føle seg usikker på seg selv og ekteskapet. Er hun nok for Willy, er Willy nok for henne? Når kongen av campingplassen, den joviale Per, begynner å vise henne oppmerksomhet, suger Line det til seg.
Per har også sørget for å få selveste Ole Ivars til å komme å holde konsert på campingplassen, hva ellers har man kredittkort til? Plutselig dukker det opp en ung journalist på campingplassen, og Per blir hodestups forelsket. Men hvem er egentlig denne unge frøkna? Og hvorfor har hun kommet på besøk til campingplassen?
Vellykket eksperiment med musikk på teater
En får væra som en er – en Ole Ivars-musikal var den første Musikklab-forestillingen på det kunstnerstyrte Torshovteatret. Musikklab er et kunstnerisk forskningsprosjekt på musikkteater, hvor man eksperimenterer med musikken i teatret og teatret i musikken. Gjennom forestillingen får du flere av Ole Ivars låtene i ny innpakning som virkelig kler låtene. Nei, så tjukk du har blitt er blitt en sentimental ballade hvor Line forteller om sin usikkerhet rundt vekt og den er faktisk rørende. Ved å prøve ut nye rytmer og sette låtene inn i nye sammenhenger, blir det veldig spennende å utforske Ole Ivars musikalske univers.
I en prat med sidemannen fikk jeg vite noe som jeg tenker er stykkets nøkkel til suksess: Det er et folkelig stykke og det får faktisk mennesker som normalt sett ikke går på Nationaltheatret til å ta turen innom. Stykket er bygget opp rundt enkle men virkningsfulle kulisser. Kostymene er akkurat så stereotype som du tenker de skal være. Når man som publikum kommer inn, er skuespillerne allerede på scenen og prater seg imellom og med folk i publikum. Det er folkelig, det er sjarmerende og det er lett å engasjere publikum på denne måten.
Musikalnumrene fremføres med stor innlevelse og det er faktisk en del bra stemmer ute og går på scenen. Historiene, følelsene og relasjonene er lette å leve seg inn i, fordi det er noe de fleste kjenner seg igjen i. Henriette Stensrup er helt herlig som Line og Willy spilles av Bernhard Arnø som også er en helt herlig figur. Christian Skolmen var overraskende nok engasjerende som kongen av campingplassen. Man forventer at kongen av campingplassen skal være omtrent like dyp som en sølepytt, men Skolmen får frem mye fint i Per, som gjør han til en likandes karakter.
Jeg skal også være ærlig og si at jeg virkelig hater danseband og har omtrent ikke hørt noen ting av Ole Ivars eller noen av de andre som er store her i Norge. MEN denne forestillingen elsket jeg. Det eneste som trekker litt ned var at lydmannen sov litt i timen innimellom på den forestillingen jeg var på, og det var litt problemer med lyden. Ellers kunne jeg faktisk være fristet til å gi full pott.