Vi tok med oss femåringen Ebba Olivia Højerstrøm for å se Dyrene i Hakkebakkeskogen på Nationaltheatret. Det er ingen tvil om hvilken av karakterene som slo an hos henne!
De fleste av oss er vokst opp med Thorbjørn Egners eventyrlige univers med herlige karakterer og fengende musikk. I denne historien møter du Klatremus og alle hans venner i Hakkebakkeskogen. Første gang historien ble sendt var på radio i 1953 og siden den gang har den vært satt opp på flere teater i hele landet og den har blitt publisert i flere format. Nå skal Thorbjørn Egners figurer gjøres kjent for en helt ny generasjon, og det med Kim Haugen som regissør når den settes opp for syvende gang på Nationaltheatret.
Interaktivt og engasjerende
Forestillingen varer i 2 timer med pause, og da lurer man jo selvfølgelig på hvordan man skal få de minste til å sitte stille så lenge. Det var ikke noe problem! For det første er karakterene så fascinerende at ungene sitter limt fast til stolen og ser engasjert på det som skjer på scenen. Med jevne mellomrom stiller Klatremus eller en av de andre karakterene spørsmål ut i salen, og ungene svarer så det ljomer. Scenografien er lik som den alltid har vært, og den er herlig og virkningsfull i sin enkelhet.
Thorbjørn Egner sine karakterer er tidløse og det samme gjelder moralen i historien om Klatremus og vennene hans. I dag er all underholdning som er rettet mot barn så ekstremt pedagogisk og alt dreier seg om læring. Barna lærer når de er i barnehage og på skole. De lærer når de kommer hjem og ser barnetv eller leker. Det er som om de lever i en verden hvor det gjelder å bli så smart som mulig når man er så ung som mulig. Borte er historier om et godt hjerte, gode verdier, omsorg for andre og med fokus på hva som er rett og galt. Pippi Langstrømpe har måttet vike for Dora The Explorer og jeg syns ikke det er en god ting. Når skal barna få tid til å være barn?
Rå rev!
Dette var noe av det mest fantastiske med forestillingen. Den tar voksne tilbake til gode barndomsminner, og den engasjerer barna i de gode verdiene samtidig som de koser seg glugg ihjel. Mye er selvfølgelig også takket være vanvittig godt skuespill. Ebba forelsket seg helt i reven som denne kvelden var spilt av Erland Bakker og det skal sies at hans prestasjon overskygget egentlig de fleste. Måten han beveget seg på scenen, mimikken, kroppsbeherskelsen og tilstedeværelsen var helt rå. Så rå at Ebba snakket om reven i flere dager etter forestillingen. Det skal litt til å imponere en femåring såpass! Det skal også sies at denne frøkna ikke går glipp av så mye. Da Bestemor Skogmus begynte å fly kom det høyt fra Ebba at det er ikke magisk, hun henger i snorer, akkurat som Mary Poppins gjorde på slutten!
Dette er en super forestilling for barn og voksne. Voksne får seg en liten tur tilbake til gode barndomsminner, og det er kjekt å se at de er så tro til Thorbjørn Egners originale historie. For barna er dette et fargerikt lite univers som de kan drømme seg bort i og som gir bensin til et av barnas flotteste verktøy, nemlig fantasien. Så sørg for å få med deg dette stykket og ta en pause fra alt av data-animert barne-tv og la barn være barn i disse to timene. Jeg lover deg at du gir dem minner for livet.