Hvor er de latinamerikanske nyheter i avisene og hvor synlig er egentlig miljøet i Norge?
Av Brita Melissa Botnen Søreng
Som guatemalaner og journalist har savnet etter latinamerikansk stoff i norske medier blitt stadig større. Ikke bare på de flerkulturelle nyhetsportalene, men i riksavisene og de største nyhetsportalene. Å lytte til spanske rytmer på Radio Latin-Amerika er ikke alltid nok. I hverdagen går jeg ofte rundt med det samme spørsmålet; Hvor er latinamerikanerne i Norge og hvor er dekningen av Latin-Amerika i media?
Det latinamerikanske overskygges
Jeg er av den oppfattelsen at det latinamerikanske i Norge overskygges av andre etnisiteter og folkegrupper. Det kan det være flere årsaker til. Folk av latinsk opprinnelse markerer seg ikke på samme måte som for eksempel øst-europeere , asiatere eller afrikanere. Latinamerikanere er katolikker og kristne, og gir derav ikke norske journalister nok å debattere om. Latinamerikanerne blir stående på den andre siden av det flerkulturelle Norge. De er utelukket fra omskjæringsdebatter og andre religionsdebatter som går på drakter og livssyn. Det rettferdiggjør likevel ikke at situasjonen i hjemlandet deres ikke fyller utenriksdelene i avisene. Eller at NRK eller Aftenposten ikke har noen utstasjonerte reportere i noen av landene i Latin-Amerika. Bare fordi det latinamerikanske folk ikke tegner et situasjonsbilde som barna i Afrika gjør, betyr ikke det at de ikke lever i ekstrem fattigdom. Tyfonen på Filippinene i fjor gjorde de aller fleste oppmerksom på hvor urettferdig det er når et paradis blir rammet av naturens krefter.
En studie gjennomført av FNs boligpogram UN-habitat viser at de rikeste 20 prosentene av befolkningen tjener gjennomsnittlig 20 ganger mer enn de fattigste 20, skriver NTB. For de med noe kjennskap og kunnskap om Latin-Amerika vet at du skal lete lenge etter større sosiale ulikheter i levesett, inntekt og rang enn i Latin-Amerika. Narkohandel, vold og diskriminering av kvinners rettigheter er andre store utfordringer som og preger kontinentet per dags dato. En problematikk som har vært de siste 50 årene og i årene som kommer.
De siste årene har det blitt tydeliggjort at det har lite å si om det er snakk om en gladsak eller en nasjonal tragedie for at norske medier skal rapportere om hva som foregår i Latin-Amerika. I august 2012 tok guatemalaner Erick Barrondo sølv i kappgang i de olympiske leker i London. Til stor glede for nasjonen og resten av Latin-Amerika. Men selv en gladsak som det fikk lite oppmerksomhet her hjemme, med unntak av en kommentar i Dagsavisens av Erling Borgen som så sitt snitt til å minne norske lesere på borgerkrigen i Guatemala på 1980-tallet Og betydningen av seieren. Hvert år 11.september minnes vi terrorangrepet i New York, men det er få som vet at dagen også representerer en annen og mye større tragedie i Chile i 1973. Jeg kan komme på mange årsaker til hvorfor en massakre hvor 30 000 døde sammenlignet med 3000 i New York, blir glemt. For utenom tidsstadfestelsen sier det i grunn seg selv.
Den største overraskelsen kom i mai i fjor da Guatemalas tidligere militærdiktator Efraín Ríos Montt ble stilt for retten og dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. En kamp om rettferdighet som har pågått i 30 år, hvor rettferdigheten ovenfor ofrene og pårørende som enda lever i det uvisse, seiret. Borgen er neppe den eneste journalisten med kunnskap om Latin-Amerika, men trolig får flere journalister nei fra både redaktør og desken til å skrive disse sakene enn vi kanskje tror. I dag er det kun latinamerikansk stoff å hente fra kronikker og kommentarer fra de som savner dekningen av dette stoffet.
Mer enn panfløyter
For de som har vært så heldig å sette sin fot på latinamerikansk grunn vet at disse landene er så mye mer enn panfløyter og lappetepper i eksotiske omgivelser. Landene som omfatter både Sør- og Mellom-Amerika er en region med rundt 600 millioner innbyggere. Her hjemme er fokuset på disse landene like langt nede på dagsorden som den grografiske avstanden. I mitt søk etter latinamerikansk satsning og forskning fant jeg ikke noe senere enn en rapport fra Utenriksdepartementet i 2008. Det var da Erik Solheim valgte å prioritere latinamerikansk kompetanse i Norge og fremme samarbeid mellom solide fagmiljøer i Norge og i Latin-Amerika. Hvordan det blir nå med ny utviklingsminister gjenstår å se.
– Norge har for liten kunnskap om latinamerikanske land. Mange vet knapt nok hvilke land som faller innenfor begrepet Latin-Amerika. Utover den store interessen fra næringslivet i olje og naturressursene i Brasil er liten interesse for samarbeid og å lære av Latin-Amerikas erfaringer. Bortsett fra Asia er det Latin-Amerika som har størst vekst og med et folkelig politisk og demokratisk engasjement ulikt noe annet land. Det er en region med demokratiutvikling, statsprosesser og utbygging som burde være av interesse for enhver politiker og statsviter, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for Norsk nettverk for Latin-Amerika forskning, Benedicte Bull.
Blir glemt
Selv om narkohandlinger, korrupsjon og vold preger hjemlandet, fremstår latinamerikanerne like glade og arbeidsomme i Norge som de ville ha vært på den andre siden av Atlanterhavet. De er kanskje ikke så synlige siden de ikke vandrer gatelangs på Grønland i sine nasjonaldrakter, men det betyr ikke at de er sky eller et lukket folkeslag. Om du tar turen til noen av salsaklubbene i Oslo vil du bli møtt av det motsatte. Og hvem kunne forutse at Union Scenevi Drammen skullw bli hovedseter for latinamerikansk musikk i Norge. Det latinske miljøet i hovedstaden er kanskje vanskelig å oppdage, men i aller høyeste grad imøtekommende. Selv om latinerne representerer en eksotisk kultur er de i aller høyeste grad vestlig, noe som gjør det lett å inkluderes i.
− Vi har et veldig godt miljø. Våre land snakker det samme språket noe som fører til at vi lever hånd i hånd. Vi er likevel opptatt av å integrere oss, samt inkludere andre i det latinske miljøet. Jeg tror de fleste trenger å få øynene opp for denne gruppen av mennesker og ikke minst over hva som skjer på andre siden av Atlanterhavet, sier DJ Luis Cuba som står bak konseptet Casa Latina ved Restaurant Sjakk Matt i Oslo.
Om du skulle være så heldig å støte på en latinamerikaner vil du mest sannsynlig bli møtt av en gjestfrihet, hjelpsomhet og en livsglede ulikt noe annet folkeslag. Væremåten vil i hvert fall slå pusten ut av en eller annen tilbakeholden og skeptisk nordmann. Det er derimot ingen grunn til fremmedfrykt. Selv om du som etnisk nordmann kanskje ikke er vågal nok til å kaste deg ut i salsarytmene vil du uansett se at det latinamerikanske miljøet er et miljø for alle. De har mye å tilby og det hadde neppe skadet med en latinamerikanisering av Norge.
− Jeg tror synet på utledninger hadde vært annerledes om latinerne hadde kommet i søkelyset først. Vi er veldig religiøse. Vi er kristne og katolske, og har ingen vansker med å tilpasse oss det norske samfunnet. Vi er å finne i kirken, i utelivet og på fotballbanen akkurat slik som alle andre, men vi har kanskje litt lett for å bli glemt, sier Luis Cuba.