Overbeviser den første norske katastrofefilmen?
Kristian og Idun er i ferd med å legge livet i Geiranger bak seg og flytte til Stavanger, hvor Kristian har fått god jobb som krever dress og slips. Han er en svært erfaren geolog men også kjent for å overreagere litt innimellom. siste dagen på jobben har de noen merkelige målinger som ingen av dem skjønner noe av og Kristian frykter at Åkneset er i ferd med å rase ut. Men etter at hans bekymringer faller for døve ører, velger han å fortsette med pakkingen og flyttingen. Men så skjer det, Åkneset raser og Kristian har 10 minutter på å få sin familie i sikkerhet på et punkt som er 80 meter over havet. Problemet er bare at familien hans er spredd for alle vinder.
Norges første katastrofefilm
Filmen har vært godt promotert i lang tid før den faktisk ble sluppet. Mye fordi den er Norges og Skandinavias første katastrofefilm. Det betyr at det har vært mye forventninger til effekter, til story og ikke minst skuespillerne. Det kreves mye for å spille overbevisende og prestere i ekstreme omstendigheter. Nøye forberedelser og planlegging av store og ikke minst krevende scener er nødvendig ellers vil filmen miste sin troverdighet og virkning på publikum.
Regissør Roar Uthaug har allerede jobbet med en god del intense prosjekter, deriblant Fritt Vilt og Flukt. Nå jobber han med andre sesong av Mammon og spillefilmen Askeladden i Dovregubbens hall. Så hva kan man si om hans arbeid med Bølgen? Det er liten tvil om at han er visjonær, han har et godt visuelt uttrykk og sammen med manusforfatterne John Kåre Raake og Harald Rosenløw Eeg har han klart å bygge opp karakterene og selve historien på en god måte. Det har også vært rom for improvisasjon, spesielt i familiesituasjonene til Idun og Kristian. Noe som gjør filmen desto mer troverdig.
Harry Potter og musepekere
I utgangspunktet har jeg bare to ting å utsette på selve filmen og det er noen av effektene som jeg syns blir litt for dårlige. Bølgen ser veldig unaturlig ut. Det ser ut som om noen har lekt seg med musepekeren for å skape et eller annet i Harry Potters univers. Med andre ord, ikke veldig overbevisende. Jeg syns også at et par av scenene hvor de senker seg ned i fjellsprekken bærer preg av å være spilt inn i studio med noe som ligner isoporkulisser.
Men, når det er sagt så har castingen gjort en usedvanlig god jobb. Joda, vi har skuespillere på toppnivå, som er med i nesten hver eneste film i Norge, deriblant Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp. Men det er en grunn til det, og det er at disse er veldig dyktige. Dette er uten tvil en av de bedre rollene Kristoffer Joner har gjort, han virker naturlig og overbevisende som den noe nevrotiske Kristian. Det er også en fin og naturlig kjemi mellom han og Ane Dahl Torp som spiller Idun. Det er også verdt å nevne Jonas Oftebro som til tider har en veldig krevende rolle, som han gjør utrolig bra. Ingen tvil om at han kommer fra en skuespillerfamilie, og mest sannsynlig har mer talent enn samtlige av dem.
Dette er en stor norsk filmopplevelse, og det faktum at den handler om en situasjon som vil bli virkelig for Geiranger en gang i fremtiden, gjør at den kommer veldig nært. Det er en katastrofe som det er vanskelig å forutse, det eneste man vet med sikkerhet er at det vil skje. Spørsmålet er bare når. I mellomtiden får vi kose oss med Bølgen og konstatere at Geiranger er nok ikke stedet man flytter til sånn helt med en gang.