fbpx

Sorte Hull av Filip Lundhaug

En solid debut. 

Filip Lundhaug. Foto: Eigil Korsager

Isak Rød har sjekket inn på et hotell like ved Oslofjorden og på nabobalkongen står en mann og vurderer å ta sitt eget liv. Etter å ha vurdert hvorvidt han skal hjelpe vedkommende eller ikke, finner han til slutt ut at han kan ikke leve med seg selv om han ikke gjør noe. Dette blir veien inn i et nytt mysterie. Isak Rød som karakter har et spennende utgangspunkt ettersom han har jobbet 10 år i politiet, vært satt inn i 2 år og nå har en karriere som privatetterforsker. Hans nye bekjentskap Henry kan fortelle han om en ung pike som har forsvunnet for tre år siden og vil at Isak skal finne henne.

Litt småplukk

Plotet funker, og du blir fascinert av og nysgjerrig på karakterene, både de du møter og den det jaktes på. Emma har levd et hardt liv i en ung alder. Hun har møtt figurer man ikke ønsker at noen jenter i den alderen skal møte på. Samtidig sitter jeg litt med Eirik Husby Sæther sin siste bok Sett av de døde i minnet, hvor man vanker i noenlunde samme miljøene. Men der Sæther går inn i dybden, så langt inn i miljøet, med så mye detaljer at du skjønner han har hatt gode kilder til det han skriver, virker det som Lundhaug bare skraper litt i overflaten. Jeg skulle nok ønske litt mer dybde i karakterene og i plotet. Han tar også noen snarveier innimellom som ikke rimer helt for mitt vedkommende. Det virker litt vel hardt at en politimann settes inn i 2 år, for en liten narkotika forbrytelse. Selvfølgelig veldig lettvint at han ble oppdaget den ene gangen han brukte narkotika, og dermed ble satt inn. En annen ting er at i en scene i boka så benyttes det kokain for å bli “kampklar”. Man blir ikke kampklar 2 minutter etter man har tatt kokain. Så igjen en liten snarvei. Men jeg ser også at det er nyttig for handlingens del, så han er dels tilgitt.

Knallbra start

Men, all kritikk til side, dette er en knallgod debut som man virkelig kan kose seg med. Den er spennende og godt skrevet, med mange festlige verbale krumspring, noe jeg liker veldig godt. Det handler om mer enn å etterape de narkomane på gata sitt språk, det er bruk av dryppende sarkasme som virkelig gir hovedkarakteren i boka litt edge.

I omslaget står det så fint at Filip Lundhaug er utdannet både politi og psykolog, så allerede der settes det en standard for hva jeg som leser forventer. Videre står det at han har jobbet med både forskning,etterforskning, psykoterapi og etterretning knyttet til seksualforbrytelser. Han jobber for tiden i Kripos. Nettopp på bakgrunn av disse tingene forventer jeg litt mer av Lundhaug. Jeg forventer med detaljrikhet, enda bedre miljøbeskrivelser og enda mer dybde i karakterene. Men som første bok i serien er dette godt nok til å få interesse hos leseren, slik at vi faktisk vil lese mer og bli mer kjent med Isak Rød.

Blogglistenhits