fbpx

Fuglekikkeren av William Shaw

Hvem hadde trodd at en bok om fuglekikkere kunne være så interessant? Fuglekikkeren av William Shaw leverer.

Fuglekikkeren er første boken i William Shaw sin serie om etterforsker Alexandra Cupidi og hennes tenåringsdatter Zoe. Alexandra flytter fra London til Kent etter at hun hadde en affære med en overordnet. Her møter de William South, en politimann med en noe brokete fortid, han har faktisk selv begått drap. Bob Rayner som er William sin nabo og venn, blir funnet drept. Alexandra og William må jobbe sammen for å løse saken, vil de klare det?

Parallelle historier

Fuglekikkeren er en bok som representerer den typiske britiske krimen. Den er lavmælt men allikevel spennende. Historien om William South fortelles parallelt med historien fra nåtiden. Vi blir godt kjent med South og hvordan han er kommet dit han er i dag. Det er en rørende historie med et tragisk utfall. Det er også veldig interessant å bli kjent med Cupidiene, både mor og datter. Begge er fascinerende karakterer på sin måte og det blir spennende å følge dem videre på sin ferd i de neste bøkene.

Boken er preget av godt språk og utrolige beskrivelser av miljøet som virkelig tar deg til kystområdene i Kent. Karakterbeskrivelsene er gode og du lar deg engasjere i William South sin grusomme historie. Det eneste som er synd er at han antagelig har utspilt sin rolle etter denne boka. Selv om man gjerne vil bli bedre kjent med han også. Alexandra Cupidi er et rivjern av en dame. Hun gir et godt bilde på den arbeidende alenemoren som forsøker å gjøre karriere og oppdrar en krevende tenåring hun ikke forstår seg på.

Realistisk om mennesket bak kriminelle handlinger

De gode og detaljrike skildringene i boka gjør at du som leser blir dratt inn i bokas miljø og handling. Plotet og bruken av den parallelle historien driver boken godt frem. Du blir like engasjert i historien om fortiden til South, som historien om drapet på Bob Rayner. Jeg har nok en tendens til å trekkes mot bøker som er litt mer groteske og spektakulære i historien. Men det funker dette her også mye på grunn av det gode språket og de gode skildringene.

Dette er en realistisk bok, med fokus på relasjoner, og det å fungere i et normalt samfunn, uansett hvor utenfor man er og føler seg. Ofte tenker vi at det bare er onde mennesker som begår onde handlinger, hvor den ultimate onde handlingen er drap. Men en ting jeg lærte når jeg studerte kriminologi og psykologi på universitetet i Oslo, er at alle har det i seg å bli drapsmann. Det handler om omstendigheter, og hvor vanskelige situasjoner man befinner seg i, i livet. De fleste drapsmenn er helt normale mennesker som befant seg i ekstreme og vanskelige situasjoner, der de av forskjellige årsaker var ute av stand til å finne noen annen løsning enn drap. Den rene ondskapen, og psykopatien finner du i ytterst få av tilfellene. Psykiater Robert D.Hare som er ekspert på psykopati skrev i boken Uten Samvittighet at ikke alle psykopater er kriminelle og det er heller ikke alle kriminelle som er psykopater. Noe jeg syns det er viktig å huske på i disse True Crime tider. De siste årene har True Crime blitt mainstream og det er gjerne slik at jo mer spektakulær historien er, jo mer interesse har folk av historien. Noen ganger det greit med krim som er litt lavmælt, sånn som Fuglekikkerne er. Der mennesket og dets relasjoner er i fokus, ikke nødvendigvis de kriminelle handlingene.

 

 

 

Blogglistenhits

Leave a comment

Your email address will not be published.


*