Ulven

Hver jul kommer Rockeulven tilbake på NRK, og mange voksne gleder seg. Derfor var det stor spenning knyttet til Ulven, som hadde premiere på Nationaltheateret 20 oktober. 

Jeg er en av disse som elsker Rockeulven, og har de siste månedene kost meg med å se pressebildene til Nationaltheateret sin forestilling Ulven. De har klart å få sminke, hår, kostyme veldig likt originalen og det gleder en fan veldig. Det eneste som gjorde at jeg var skeptisk var at de hadde laget helt ny musikk til stykket. Men fy fader så bra det ble med den nye musikken! Med meg på forestillingen  hadde jeg 8  år gamle Ebba Olivia Højerstrøm som også elsket stykket. På bussen hele veien hjem hørte jeg “vilikkepussevilikkepussevilikkepusse” med pipete stemme.

Stort sett tro til originalen

De har gjort en god jobb med å gjøre stykket gjenkjennelig, men de har også gjort noe endringer som faktisk får stykket til å fungere bedre stort sett. Kostymer, sminke og hår er stort sett veldig likt originalen, og det er gjort en helt fantastisk jobb. Scenografien er ikke lik den i originalen, men det går helt greit. Den fungerer og viser de forskjellige sceneskiftene veldig godt. Du forstår hvor du befinner deg til enhver tid. Musikken som jeg var redd for ikke skulle være bra nok, var helt kanon. Du plukket opp enkelte elementer fra filmen, og musikken ga stykket en fin helhet.Godt jobba til komponist og arrangør Åsmund Flaten.

Lydanlegget trenger nok en liten oppussing på Nationaltheateret, det var noe utydelig lyd som gjorde at man ikke fikk med seg hva som ble sagt eller sunget noen ganger. Mikrofonen til ulven fikk også problemer og Ulven måtte synge en god del uten mikrofonen. Men ekstremt profesjonelt håndtert av Herbert Nordrum som allikevel klarte å fylle scenen med god lyd og ikke lot problemet påvirke han i stor grad.

Foto: Øyvind Eide

Noe for de store, og noe for de små

Og her kommer vi til en av stykkets absolutte styrker, castingen. Herbert Nordrum som ulven, oste av sexappeal, styrke og råskap. Han hadde og en helt utrolig stemme, som virkelig gjorde ulven til en sterk og flott karakter. Samme kan sies om Hanne Skille Reitan som spilte geita. Deres kjemi på scenen var upåklagelig og de spilte utrolig bra av hverandre. Den mest geniale castingen og uten tvil morsomste karakteren var kyllingen spilt av Henriette Marø. Den komiske timingen var upåklagelig, og sørget for mang en god latter under forestillingen. Dette var også Ebba sin absolutte favorittkarakter som hun snakket om lenge etter vi kom hjem. Og de tre geitekillingene var alldeles nydelige og inspirerte Ebba såpass at hun lurte på hvordan man kunne få til å jobbe med teater sånn som de gjorde.

Dette er en familieforestilling, så den passer for alle. En barneforestilling kan veldig fort bli bare for barna, men de siste årene har de som lager barnefilmer og barneforestillinger gjort mer for å inkludere de voksne så de også får en god opplevelse. I Ulven er det til tider en ganske voksen humor uten at det går på bekostning av barnas opplevelser. Dette gjør at stykket er riktig så underholdende også for oss voksne i salen.

Når jeg spurte Ebba hvilket terningkast vi skulle gi forestillingen var hun klar i sin tale, det var en sekser, uten tvil! Hun storkosa seg og var helt oppslukt i begge aktene så dette stykket falt utvilsomt i smak. Jeg er faktisk også helt enig i hennes vurdering, det var en knakende god forestilling, jeg lo og kosa meg godt jeg også. Definitivt en fulltreffer for liten og stor!

 

 

 

Blogglistenhits

Leave a comment

Your email address will not be published.


*